Stikkord ‘oljepenger’

Høyre og Frp må vise kortene

Publisert torsdag 17. juni 2010

De borgerlige partiene Høyre og Frp har styrket seg denne våren. Men i den økonomiske politikken hersker det fortsatt full spagat. Mens Høyre legger seg på en anstendig linje, er Frp igjen rede til å ta sjansen på ”at det ordner seg bare vi får svidd av noen oljekroner til”. Men selv om det spriker nå, er jeg sikker på en ting: Høyre og Frp vil finne sammen før valget i 2013 – også i den økonomiske politikken.

Et ”ekteskap” mellom Frp og Høyre kan gi flere utganger:

  • Høyre lemper på sine krav i den økonomiske politikken og ”tar sjansen” på Frps ”hjemmesnekra” finanspolitikk. I en tid med stor økonomisk usikkerhet og press på konkurranseutsatte arbeidsplasser, er dette mitt skrekkscenario.
  • Frp må akseptere Høyres entydige krav i den økonomiske politikken. Det mest sannsynlige alternativet. Da vil vi være vitne til tidenes mageplask i brutte løfter og forventninger – skapt av et Fremskrittsparti som i alle år har vært villig til å øse ut mer oljepenger enn alle andre.

 

Det må være pinlig for Erna Solberg og Siv Jensen å være så totalt uenige om økonomi – ja, de er sågar på kollisjonskurs om mistillit eller ikke i Mongstadsaken! Men det vil nok bli enda flauere å igjen møte velgerne igjen i 2013 uten et avklart regjeringsalternativ. Det vil ikke skje. Frp og Høyre vil finne sammen. Men før det kan bli en realitet, må Siv og Erna løse den økonomiske knuten.

Velgerne fortjener at høyrepartiene nærmer seg hverandre så raskt som mulig. Først da kan den reelle politiske debatten gjenoppstå. Slik det fungerer i dag, er det krevende å forholde seg til hva slags politikk høyrepartiene egentlig vil føre. Hvis Frp og Høyre må prioritere, slik regjeringen tvinges til, og vi forutsetter at Erna Solberg ikke er villig til å sette norske arbeidsplasser på spill ved å føre ”Frp-økonomi” – er det da skattekuttene eller velferden som får forkjørsrett?

All nær historie tilsier at Høyre og Frp velger skattekuttene når de må velge. Og når dette igjen blir synliggjort, vil kanskje den politiske debatten gjenoppstå.

Hva med deg? Tror du at Høyre og Frp vil finne sammen før neste valg? Og mener du de vil satse mest på skattelette eller velferd?

Reviderte røde og blå penger

Publisert fredag 11. juni 2010

Finanskomiteen er akkurat ferdig med den formelle behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det ble en hektisk innspurt, men jeg er fornøyd med resultatet. Regjeringa legger opp til en trygg og god økonomisk politikk som stimulerer til grønn vekst og arbeidsplasser over hele landet. Jeg er spesielt glad for at vi har fått på plass ressurser til bedre arbeidsmarkedstiltak, økt vedlikehold og utbedring av jernbanenett og veier, og ikke minst konkrete tiltak for verftsindustrien. Dette har en tydelig rødgrønn profil.

Flere meningsmålinger har den siste tiden vist fremgang for Høyre og Fremskrittspartiet, og det er ingen tvil om at det i begge partier jobbes for å presentere et regjeringsalternativ før neste valg. At Høyre beveger seg enda lenger ut på høyresida bekrefter dette. I revidert nasjonalbudsjett går partiet blant annet inn for å fjerne arveavgiften, øke barnehageprisene, kutte i bistanden og selge offentlige eiendommer. Frp kutter som vanlig i kulturbudsjettet, sier nei til å utvide ordningen med regionale verneombud og reduserer støtten til utvikling av CO2-rensing på Mongstad. Høyre og Fremskrittspartiet kan med andre ord finne sammen i mange saker.

Det store problemet for Erna og Siv er imidlertid at de er rykende uenige om det viktigste; nemlig hvor mye ekteskapet skal koste. Mens Høyre vil bruke 2,6 milliarder kroner mindre enn regjeringen, legger Fremskrittspartiet opp til en økning på over 6 milliarder. Høyre prøver på den ene siden å ta innover seg den usikre økonomiske situasjonen i Europa, men risikerer samtidig å måtte lage statsbudsjett med et parti som vil fjerne handlingsregelen og bruke oljepenger som en deltaker i Luksusfellen. Konsekvensen av dette er renteøkning, sterkere kronekurs, dårligere konkurransekraft og større arbeidsledighet.

Dette bildet viser at det i den økonomiske politikken er kaos på borgerlig side. Høyre og Frp vil begge gjennomføre store skattekutt, mens Frp i tillegg lover store velferdsøkninger. Det henger ikke på greip og bidrar ikke til annet enn usikkerhet og uforutsigbarhet for folk og næringsliv i Norge. I mellomtida fortsetter den rødgrønne regjeringa arbeidet med å styrke verdiskapingen, forbedre velferden og ikke minst investere i framtida.

Hva er en investering i framtiden?

Publisert fredag 26. mars 2010

Regjeringen har de siste ukene vært skyteskive fra både øst og vest. Køen av kritikere har vært lang og bestått av alt fra NHO og bedriftsledere til enkelte i den rød-grønne leiren. Budskapet deres er imidlertid likt, nemlig at ”Norge råtner på rot” fordi vi ikke investerer nok i infrastruktur. Alle er enig i at regjeringen bruker for mye penger på drift og altfor lite penger på investering. Jeg mener kritikerne mildt sagt er på ville veier. Hvorfor?

Det blir svært kunstig å lage et skille mellom hva vi kaller drift og investering i fellesskapets pengebruk. Flere mener staten bruker for mye penger på ”drift”. Det høres jo ut som noe mange kan være enig i. Men hva skjuler det seg bak “driften av offentlig sektor”? Folk som mener vi bruker for mye på “drift”, mener altså at vi bevilger for mange kroner til barnehageplasser, barnevern, høyskoler, forskning og universiteter. Mener de virkelig at penger til barn og unges kunnskap ikke er investering i fremtiden? Og synes de virkelig at det er viktigere å ”investere” i noen ekstra meter asfalt, enn det er å investere i utdanning og barnevern for fremtidige generasjoner? For meg finnes det ingenting viktigere enn å investere fellesskapets penger i god oppvekst og utdanning for barn og unge. Det er deres kunnskap og arbeidskraft som skal bære fremtidens næringsliv og velferdssamfunn. Men jeg mener også at veier og jernbane har vært forsømt i alt for mange år! Derfor har vi også fått vedtatt at vi skal bruke 100 milliarder mer på vei og bane de neste 10 årene. Sånt får man til når man ikke lover seg bort i skattekutt i milliardklassen – en regning høyresiden har til gode å vise hvordan de vil gjøre opp.

Norge må føre en forsvarlig økonomisk politikk som gjør at industriarbeidsplasser overlever, og at presset på renten ikke øker. Når enkelte vil pøse ut oljepenger til investeringer i Norge, vil det styrke kronen og bety at norske varer blir dyrere å selge i utlandet. Norske eksportbedrifter står dermed i fare for å tape i kampen mot utenlandske bedrifter og risikerer å måtte si opp folk. Arbeidsledigheten vil da stige, renten vil gå opp og ramme folk med hus- og billån gjennom økte utgifter. For å holde folk i jobb, og hindre en særnorsk høy rente, er det viktig at vi fører en ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk. NHO har også understreket at vi må holde oss innenfor handlingsregelen når det gjelder oljepengebruk for å ivareta konkurranseutsatt næringsliv.

Det er umulig å ”budsjettere” uten å måtte prioritere. Flere etterlyser nye tenkemåter fra Finansdepartementet. Det høres forlokkende ut. Men det er dessverre ikke slik at ulike budsjetteringsformer eller regnskapsprinsipper gir mer penger i lommeboka. Alle former for ”kreativ bokføring”, med sikte på å holde noen utgifter utenfor alminnelig prioritering, øker ikke pengesekken staten kan brukes i neste års budsjett. Vi politikere må faktisk prioritere – vi må være modige nok til å si at noe er viktigere enn noe annet. Regjeringen prioriterer både penger til barnehage, utdanning og infrastruktur i årets statsbudsjett. Om vi kaller det drift eller investeringer er ikke det viktigste. Langt viktigere er det at vi investerer både i mennesker og infrastruktur for fremtiden. Slik kan velferdsstaten bestå også for våre barn og barn.

Hva mener dere vil være den viktigste investeringen i framtiden?