Regjeringen har de siste ukene vært skyteskive fra både øst og vest. Køen av kritikere har vært lang og bestått av alt fra NHO og bedriftsledere til enkelte i den rød-grønne leiren. Budskapet deres er imidlertid likt, nemlig at ”Norge råtner på rot” fordi vi ikke investerer nok i infrastruktur. Alle er enig i at regjeringen bruker for mye penger på drift og altfor lite penger på investering. Jeg mener kritikerne mildt sagt er på ville veier. Hvorfor?

Det blir svært kunstig å lage et skille mellom hva vi kaller drift og investering i fellesskapets pengebruk. Flere mener staten bruker for mye penger på ”drift”. Det høres jo ut som noe mange kan være enig i. Men hva skjuler det seg bak “driften av offentlig sektor”? Folk som mener vi bruker for mye på “drift”, mener altså at vi bevilger for mange kroner til barnehageplasser, barnevern, høyskoler, forskning og universiteter. Mener de virkelig at penger til barn og unges kunnskap ikke er investering i fremtiden? Og synes de virkelig at det er viktigere å ”investere” i noen ekstra meter asfalt, enn det er å investere i utdanning og barnevern for fremtidige generasjoner? For meg finnes det ingenting viktigere enn å investere fellesskapets penger i god oppvekst og utdanning for barn og unge. Det er deres kunnskap og arbeidskraft som skal bære fremtidens næringsliv og velferdssamfunn. Men jeg mener også at veier og jernbane har vært forsømt i alt for mange år! Derfor har vi også fått vedtatt at vi skal bruke 100 milliarder mer på vei og bane de neste 10 årene. Sånt får man til når man ikke lover seg bort i skattekutt i milliardklassen – en regning høyresiden har til gode å vise hvordan de vil gjøre opp.

Norge må føre en forsvarlig økonomisk politikk som gjør at industriarbeidsplasser overlever, og at presset på renten ikke øker. Når enkelte vil pøse ut oljepenger til investeringer i Norge, vil det styrke kronen og bety at norske varer blir dyrere å selge i utlandet. Norske eksportbedrifter står dermed i fare for å tape i kampen mot utenlandske bedrifter og risikerer å måtte si opp folk. Arbeidsledigheten vil da stige, renten vil gå opp og ramme folk med hus- og billån gjennom økte utgifter. For å holde folk i jobb, og hindre en særnorsk høy rente, er det viktig at vi fører en ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk. NHO har også understreket at vi må holde oss innenfor handlingsregelen når det gjelder oljepengebruk for å ivareta konkurranseutsatt næringsliv.

Det er umulig å ”budsjettere” uten å måtte prioritere. Flere etterlyser nye tenkemåter fra Finansdepartementet. Det høres forlokkende ut. Men det er dessverre ikke slik at ulike budsjetteringsformer eller regnskapsprinsipper gir mer penger i lommeboka. Alle former for ”kreativ bokføring”, med sikte på å holde noen utgifter utenfor alminnelig prioritering, øker ikke pengesekken staten kan brukes i neste års budsjett. Vi politikere må faktisk prioritere – vi må være modige nok til å si at noe er viktigere enn noe annet. Regjeringen prioriterer både penger til barnehage, utdanning og infrastruktur i årets statsbudsjett. Om vi kaller det drift eller investeringer er ikke det viktigste. Langt viktigere er det at vi investerer både i mennesker og infrastruktur for fremtiden. Slik kan velferdsstaten bestå også for våre barn og barn.

Hva mener dere vil være den viktigste investeringen i framtiden?