Stikkord ‘rettferdig’

Statsbudsjettet: Bedre støtte til sykdomsutgifter

Publisert mandag 10. oktober 2011

I sosiale medier ser jeg at folk er opptatt av særfradraget for store sykdomsutgifter som finansministeren la frem i forbindelse med statsbudsjettet i går. Vi vil bruke de samme pengene på bedre og mer rettferdige ordninger som treffer flere.

Hvorfor fungerte den gamle ordningen så dårlig?

Ordningen var urettferdig. For å få glede av et skattefradrag må man ha inntekt over et visst nivå. Hvis ikke du betaler skatt, får du heller ikke noe skattefradrag. Det har gjort at mange minstepensjonister, enslige med lave inntekter, deltidsansatte, og uføre ikke har fått den samme støtten til store sykdomsutgifter som folk med gode lønninger har. I tillegg viser tallene at det er klar overvekt av folk med høyere inntekter og formue enn folk med lave (skattbare) inntekter som har benyttet seg av fradraget. Et slikt system synes ikke jeg er rettferdig.

Ordningen var veldig byråkratisk. Folk måtte samle sammen alle kvitteringene man hadde fått i løpet av et år og sende dem inn til skattetaten for å få dem vurdert. Vi har blitt fortalt historier om folk som sendte plastposer med regninger de hadde samlet opp gjennom året. Det har vært gode hensikter bak dette – først og fremst for å sørge for likebehandling av folk med tilsvarende utgifter. Men for folk, og for skatteetaten, hvor vi kan bruker nesten 100 årsverk på å saksbehandle fradraget, er ikke dette veldig heldig.  I tillegg er det sånn at flere av tingene det har blitt gitt støtte til gjennom skattefradrag, overlapper andre allerede eksisterende støtteordninger.

Hva gjør vi isteden? Jo, vil bruke ALLE pengene som ble brukt på skattefradrag – krone for krone – på nye og bedre ordninger som hjelper de med store utgifter uavhengig av hva de tjener:

1. Vi øker refusjonstakstene til tannbehandling.

2. Vi styrker Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig

3. Vi øker bilstønadsordningen for barn og unge gjennom NAV

4. Vi bevilger midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og arbeide for å oppdage diabetes tidlig

Dessuten skal vi i tiden fremover ha god kontakt med organisasjonene på feltet for å finne ut hvordan vi best gjennomfører nedtrappingen og overføringen av penger til andre ordninger også de neste to årene. Jeg er overbevist om at dette vil gi en bedre og mer rettferdig ordning for folk med store sykdomsutgifter enn før.

Enklere og mer rettferdig boligverdsettelse – for dem som betaler formueskatt

Publisert tirsdag 24. august 2010

Boligskatt sier du? Neida, slapp av – ingen grunn til å bli nervøs. Dette er en rett og slett en enklere og mer rettferdig måte å beregne boligverdien din på – hvis du betaler formueskatt. Kombinert med lettelser for de med de minste formuene innebærer endringene faktisk skattelettelser for de fleste. Hvem hadde trodd det fra en rød-grønn regjering?

Hva skjer?

Stortinget har bestemt at man skal ha et nytt, mer rettferdig system for det man kaller fastsettelse av likningsverdi på boliger. Ligningsverdien er den skattemessige verdien av boligen din – altså hvilken verdi boligen din skal ha når skatteetaten beregner formueskatt.

I formuesskatten har alltid ligningsverdien av bolig vært en del av skattegrunnlaget. Dette er altså ikke en ny boligskatt av noe slag, men en enklere og mer rettferdig måte å beregne verdien av boligen din på – hvis du betaler formueskatt.

Det betyr videre at for alle med lån, alle uten – eller med mindre formuer – så har endringen i reglene ingen betydning. Du skal fortsatt ikke betale formueskatt og du skal ikke få noen ny ”boligskatt”.

Hvordan organiseres dette, og hvem omfattes?

I begynnelsen av september vil alle boligeiere få tilsendt et brev og et skjema fra Skatteetaten. I brevet blir du bedt om å innrapportere opplysninger om boligen din. Du får ett skjema for hver bolig du måtte eie, og du skal rapportere inn opplysninger om tre ting; boligareal, byggeår og boligtype. Dette trenger du kun å gjøre én gang, og så lenge du gjør dette innen fristen 15. oktober vil endringene dukke opp automatisk på din selvangivelse.

Opplysningene vil danne grunnlag for boligens nye likningsverdi. Men ikke bli bekymret ! Hvis du ikke betaler formuesskatt idag, vil en endring i ligningsverdien høyst sannsynlig heller ikke ha noen ting å si for hvor mye skatt du skal betale fremover. Endringen i boligens likningsverdi vil altså kun kunne få betydning for formuesskatten, ikke inntektsskatten.

Yngre personer betaler for eksempel svært sjeldent formuesskatt fordi de er i etableringsfasen og har gjeld. Da har man ingen formue å skatte av. Et ektepar uten annen formue kan, med en verdsetting på 25 prosent (som er gjennomsnittet) av markedsverdi, på samme måte eie en gjeldfri bolig verdt opptil 5,6 millioner kroner uten å betale formuesskatt. Med gjeld på boligen kan ekteparet eie en bolig verdt mer enn dette, gitt at de ikke har annen formue. En enslig uten annen formue kan normalt eie en gjeldfri bolig verdt opptil 2,8 millioner kroner uten å betale formuesskatt.

Hvorfor må man endre systemet nå?

Det har vært en systematisk skjevhet i dagens ligningsverdier av bolig. Dyre boliger i sentrale strøk har i gjennomsnitt vesentlig lavere ligningsverdier som andel av markedsverdi enn rimeligere boliger i distriktene. Det betyr at mange av de dyreste boligene i sentrumsnære strøk i dag har svært lave ligningsverdier i forhold til hva de faktisk er verdt. Folk med store og sentrale hus, som samtidig har stor formue har hatt en stor fordel, sammenlignet med for eksempel mindre men nyere leiligheter.

Formålet med endringen er altså å skape bedre sammenheng mellom boligeiendommers likningsverdi og hva den faktisk er verdt. Det nye verdsettingssystemet vil kun være basert på noen få kriterier, men vil likevel være atskillig mer treffsikkert enn dagens system. Det er bra! Vi vil rett og slett få en mer rettferdig verdsettelse av verdien av bolig for dem som betaler formueskatt.

Endringene i reglene gir skattelettelser til folk på 760 millioner kroner.  310 millioner kroner av dette er lettelser til pensjonister. Totalt sett får 760 000 personer redusert skatt, mens 130 000 personer får økt skatt. De som har en gjennomsnittsinntekt på om lag 300 000 kroner får en lettelse på over 6 000 kroner. Forslaget gir en omfordeling fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper, fra by til land, og fra vest til øst i Oslo. Sånn får vi både et enklere og mer rettferdig system.