Stikkord ‘skatt’

Finansbransjen bør likestilles

Publisert fredag 16. desember 2011

I kjølvannet av finanskrisen, har det vært mye debatt om finansnæringen. Denne debatten har tiltatt i høst – ikke minst etter at jeg varslet at vi bør vurdere å tette et “skattehull” finansbransjen i dag bestitter. I dagens utgave av Finansavisen utdyper og forklarer jeg mitt poeng.

————————————–

Finansbransjen bør likestilles

Av Torgeir Micaelsen, stortingsrepresentant og leder av finanskomiteen (Ap)

Mitt utspill om å se på mulighetene for innføring av en aktivitetsskatt for finansnæringen, for å kompensere for deres unntak for merverdiavgift, har skapt baluba i finansmiljøet. Jeg har sluttet å la meg overraske over at folk ikke ønsker å betale mer skatt. Men dette handler ikke om å ”straffe” en bransje som går godt, men om å rette opp i et misforhold som har gitt finansbransjen et fortrinn andre næringer ikke har.

Bransjen argumenterer med at det ikke er noen lønnsfest eller overskuddsfest, eller at tallene i alle fall er oppblåste. I Finanskriseutvalgets utredning fra tidligere i år ble lønnsnivået i finanssektoren angitt til å være 45 prosent høyere per årsverk enn gjennomsnittet på tidspunktet da finanskrisen slo inn. Noe av dette må tilskrives et høyt utdanningsnivå, ulikhet i arbeidstid og innslag av selvstendig næringsdrivendes inntekt, men justert for dette er nivået fortsatt høyt. I tillegg ser vi at lønnsveksten har ligget betydelig over gjennomsnittet i Norge de siste ti årene.

Det er ikke unaturlig at en spesielt lønnsom bransje vil tilby høyere lønninger for å tiltrekke seg de beste hodene. Det har jeg forståelse for. Problemet oppstår når bransjen får et konkurransefortrinn som følge av lavere beskatning – i dette tilfellet unntak for merverdiavgift. Et slikt fortrinn vil kunne føre til en uheldig vridning i økonomien, der bransjen vokser seg større enn samfunnet er tjent med.

Det er derfor jeg har tatt til orde for at vi bør vurdere om fordelen finansnæringen har i dag kan utjevnes med en såkalt aktivitetsskatt. Dette er for øvrig ikke noe vi har funnet på i Arbeiderpartiet, men et forslag som kommer fra det offentlig oppnevnte Finanskriseutvalget, og som jeg oppfatter har bred støtte i fagøkonomiske miljøer. Tilsvarende ordninger for skattlegging har eksistert i årevis i en rekke europeiske land.

Jeg er for en lønnsom, fremtidsrettet finansnæring i Norge. Men jeg synes ikke det er for mye forlangt at denne næringen blir utsatt for det samme skatte- og avgiftstrykket som de fleste andre næringsdrivende i Norge.

 

En utfordring til Ketil Solvik-Olsen (Frp)

Publisert mandag 17. oktober 2011

I dag har jeg gleden av å ønske nyvalgt finanspolitisk talsmann i Frp – Ketil Solvik-Olsen – velkommen i finanskomiteen på Stortinget. Jeg samarbeidet godt med hans forgjenger Ulf Leirstein, og er sikker på at dette samarbeidet nå kan bli videreført med Solvik-Olsen.

Men Solvik-Olsens inntog i Finanskomiteen, markerer etter Frps ønske også et politisk og retorisk skifte. I Klassekampen i dag kan ikke Solvik-Olsen forstås på noen annen måte enn at mye skal bli anderledes når han nå får hånden på rattet i finanspolitikken.

Jeg har derfor noen korte utfordringer til Frp og Solvik-Olsen i den forbindelse:

1) I forrige statsbudsjett finansierte FrP budsjettet sitt ved bruk av tryllestav. De la inn dynamiske effekter på 35% på alle skatteletter med bakgrunn i en artikkel fra SSB. Dette avviste SSB i DN 16.12.2010: 

 ”I artikkelen Frp viser til, har vi gjort tre til fire beregninger der det er betydelige forskjeller i de dynamiske effektene. Generelt å bruke satsen 35 prosent i dynamisk effekter, er det ikke dekning for i vår artikkel”, sier SSB-forsker Ådne Cappelen

Vil Solvik-Olsen og Frp legge vekk denne type beregninger i år?

2) Jeg har over flere år samlet, fått beregnet (av Finansdepartementet) og vist frem Frps mange skatte og avgiftsløfter i mitt “Frp-taksameter“. Hvis man ser for seg å samarbeide med Høyre og sentrumspartiene er det åpenbart at dette ikke er et regnskap som går i hop. Spørsmålet blir derfor:

Står Solvik-Olsen og Frp ved samtlige av disse løftene?

 

 

 

 

 

 

 

Statsbudsjettet: Bedre støtte til sykdomsutgifter

Publisert mandag 10. oktober 2011

I sosiale medier ser jeg at folk er opptatt av særfradraget for store sykdomsutgifter som finansministeren la frem i forbindelse med statsbudsjettet i går. Vi vil bruke de samme pengene på bedre og mer rettferdige ordninger som treffer flere.

Hvorfor fungerte den gamle ordningen så dårlig?

Ordningen var urettferdig. For å få glede av et skattefradrag må man ha inntekt over et visst nivå. Hvis ikke du betaler skatt, får du heller ikke noe skattefradrag. Det har gjort at mange minstepensjonister, enslige med lave inntekter, deltidsansatte, og uføre ikke har fått den samme støtten til store sykdomsutgifter som folk med gode lønninger har. I tillegg viser tallene at det er klar overvekt av folk med høyere inntekter og formue enn folk med lave (skattbare) inntekter som har benyttet seg av fradraget. Et slikt system synes ikke jeg er rettferdig.

Ordningen var veldig byråkratisk. Folk måtte samle sammen alle kvitteringene man hadde fått i løpet av et år og sende dem inn til skattetaten for å få dem vurdert. Vi har blitt fortalt historier om folk som sendte plastposer med regninger de hadde samlet opp gjennom året. Det har vært gode hensikter bak dette – først og fremst for å sørge for likebehandling av folk med tilsvarende utgifter. Men for folk, og for skatteetaten, hvor vi kan bruker nesten 100 årsverk på å saksbehandle fradraget, er ikke dette veldig heldig.  I tillegg er det sånn at flere av tingene det har blitt gitt støtte til gjennom skattefradrag, overlapper andre allerede eksisterende støtteordninger.

Hva gjør vi isteden? Jo, vil bruke ALLE pengene som ble brukt på skattefradrag – krone for krone – på nye og bedre ordninger som hjelper de med store utgifter uavhengig av hva de tjener:

1. Vi øker refusjonstakstene til tannbehandling.

2. Vi styrker Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig

3. Vi øker bilstønadsordningen for barn og unge gjennom NAV

4. Vi bevilger midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og arbeide for å oppdage diabetes tidlig

Dessuten skal vi i tiden fremover ha god kontakt med organisasjonene på feltet for å finne ut hvordan vi best gjennomfører nedtrappingen og overføringen av penger til andre ordninger også de neste to årene. Jeg er overbevist om at dette vil gi en bedre og mer rettferdig ordning for folk med store sykdomsutgifter enn før.