Stikkord ‘Stoltenberg’
Det store bildet
Publisert fredag 6. januar 2012
Under sin innledning på NHOs årskonferanse i går, snakket statsministeren om sysselsettingsveksten i Norge siden år 2000. Som vi ser av grafen under har denne vært formidabel siden 2005. Siden 2000 er det skapt over 300 000 nye arbeidplasser, 2 av 3 i privat sektor. Om lag 9 av 10 av de arbeidsplassene som er skapt i denne perioden har kommet under dagens regjering. Dette ble nok litt for mye for enkelte Høyre-representanter i salen. De satte langt større pris på BI-professor Hilde C. Bjørnlands oversikt som viser at sysselsettingen i privat sektor har gått ned siden finanskrisen startet, mens sysselsettingen i offentlig sektor har steget jevnt. En rekke twitter-meldinger fra fremstående Høyre-politikere i salen tydet i alle fall på det. Som om det skulle være noen stor overraskelse at det største økonomiske tilbakeslaget siden krigen skulle ha en viss innvirkning på privat næringsliv.
Finanskrisen var en krise i finansmarkedene, hvor bedriftene henvender seg for å låne penger til å finansiere sin virksomhet. Når bedriftene ikke lengre har tilgang på den nødvendige finansieringen må det nødvendigvis føre til at en del bedrifter går over ende og at en rekke ansatte mister jobben. For de fleste er ikke dette noen stor overraskelse. Grafen viser også at fallet stoppet i 2010 og at det meste er hentet inn igjen.
NHO-blogger Baard Meidell Johannesen peker på at deler av økningen er kommet gjennom tilstrømming fra EØS-land. Det er riktig. Med Europas laveste arbeidsledighet, og en sysselsettingsandel som ligger om lag 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i OECD, er det tilgangen på arbeidskraft liten i Norge. Større arbeidsinnvandring har derfor bidratt til økt fleksibilitet i det norske arbeidsmarkedet ved å fylle ledige stillinger, som det har vært vanskelig å rekruttere arbeidskraft til. Statistisk sentralbyrå har anslått at nærmere 30 pst. av veksten i sysselsettingen i denne perioden skyldtes arbeidsinnvandring. Det viser bare at vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt i Norge.
”Se til Sverige” er et av Høyres mest brukte slagord. Det budskapet ble gjentatt på twitter i går. Der fulgte sysselsettingsutviklingen i offentlig sektor nedgangen i privat sektor. Resultatet ble om lag 10 pst. arbeidsledighet – nesten tre ganger så høyt som i Norge, og med en ungdomsledighet på over 20 pst. Det har – litt flåsete – blitt sagt at Sveriges største eksport er ledig ungdom som kommer til Norge for å arbeide. Det synes ikke jeg er noe å trakte etter.
Gjeldskrisen: Uansvarlig holdning fra Høyre og Frp
Publisert fredag 22. juli 2011
At Frp og nestleder Per Arne Olsen ikke er i stand til å se hvor alvorlig krisen i deler av Europa er, kommer ikke som noen overraskelse. I Frp-leiren er de vant til å ta lett på økonomiske tyngdelover. Som f. eks at land kommer i store problemer hvis man over tid lever på lånte penger.
Men at Erna Solberg og Høyre ikke vil forholde seg til fakta, er noe helt nytt. Solberg beskylder i dagens DN statsministeren for å bekymre seg for årsakene for krisen i Europa pga meningsmålingene i Norge.
Som statsminister Jens Stoltenberg sier: Det er ikke vårt problem at Erna Solberg og Per Arne Olsen ikke vil forholde seg til fakta. Men det er alvorlig for Norge at vi på nytt opplever at våre to høyrepartier igjen er manisk opptatt av å forsvare skattekutt i en svært alvorlig situasjon.
Det er hevet over en hver tvil at mange europeiske land har hatt et for svakt skattesystem og for lave skatter til å forsvare velferdsnivået ulike land har lagt seg på. Men dette vil ikke Erna Solberg høre snakk om. Her er mantraet: Hør på oss, kutt skattene og få økonomisk vekst. Noen som har hørt det før?
Selvsagt kan det være fornuftig med enkelte skattelettelser. Og det er en ærlig sak å være for lavere skatter. Men da må man også være klare å forholde seg til de kalde fakta: Skattekutt må følges opp med velferdskutt.
Og til slutt – når vi snakker om skatt: President Obama har i lengre tid forsøkt å få med seg Høyres søsterparti i USA – republikanerne – på en budsjettavtale som inneholder store kutt, men også mindre skatteøkninger. Et av forslagene er å øke skatten på inntekter over 250 000 dollar og fjerne ulike lukseriøse fradrag i deler av næringslivet. Dette har høyrepartiet i USA så langt nektet å være med på. Hva vil Høyres og Erna Solbergs anbefaling være? Bør også velstående amerikanere være med på spleiselaget til Obama, eller vil også dette kvele den økonomiske veksten?

