Derfor har vi sagt nei til mange ting i årets budsjett. Det betyr helt konkret at vi på flere områder foreslår å bruke mindre penger enn det mange forventer og ønsker seg. For når vi sier nei, kan vi også si ja til det viktigste – næringslivet og arbeidsplassene som skaper verdier.

Det er derfor det er riktig å bruke passe mye oljepenger neste år. For bruker vi for mye, er det gambling med fremtidens velferd og arbeidsplasser. Det kan selvsagt gå bra, men risikoen for at noe skal gå fryktelig galt er altfor stor.

Men selv med passe mye oljepenger er det viktig å bruke pengene på de viktigste oppgavene: Nye og bedre veier og jernbane, flere ansatte i helsesektoren, nye sykehjemsplasser, flere og bedre politi og beredskap, mer kultur og et trygt forsvar. Det gjør vi til gangs!

Konklusjonen er at vi klarer to viktige ting i årets budsjett; Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk for fortsatt orden i eget hus/egen økonomi, samtidig som vi fortsetter å bygge ut fellesskapsløsningene. Derfor er dette et godt budsjett for landet.

Nå går det ikke like hardt for seg hver dag i trafikken i Norge. Men jeg tror de fleste som kjører bil eller sykler på ulike veier i Norge svært ofte opplever farlige situasjoner som kunne fått like dramatiske utfall som flere av fallene i Tour de France denne uka. Og situasjonene oppstår fordi de finnes idiot-syklister. Og idiot-bilister. Problemet med å sammenligne syklister og bilister på en idiot-skala, er at de ikke helt er sammenlignbare. Det er bare sistnevnte som er i stand til å ta livet av førstnevnte. Ikke omvendt. Men det lar vi ligge nå.

I disse Tour de France-tider, mener jeg det er på tide å begrave stridsøksa. Egentlig er det jo en  tragisk at det er bilistene og syklistene som krangler mest. Vi burde jo stå sammen! Vi har alt å tjene på at det blir bygget ut bedre og nyere bil- og sykkelveinett. Og i stedet for å danne felles front mot statlige myndigheter (sånne som meg!!;-), bruker vi energien på daglige krangler med potensielt tragiske utfall i trafikken.

Hovedansvaret for å bedre forholdene for syklister og bilister ligger på oss folkevalgte i Storting og regjering. Men det hadde vært greit med litt større samlet “trykk” fra entusiaster utenfra. Kanskje bilorganisasjonene og syklistorganisasjonene burde fusjonere og starte felles kamp for bedre infrastruktur i Norge?

Godt Frankrike-rundt, folkens!

De neste årene skal vi bruke mange milliarder kroner på bedre fremkommelighet for biler. Når det skjer, mener jeg at det også bør bygges egne ”motorveier” for sykler, parallelt med hovedfartsårene inn og ut av de store byene. Det vil være bra for trafikksikkerheten, fremkomstmulighetene, folkehelsa og ikke minst for miljøet.

Ikke uventet får forslaget støtte fra andre syklister DN har snakket med. Avisa skriver at jeg sykler de nær fem milene fra Drammen til jobb på Stortinget flere ganger i uka. Med litt kreativ regning stemmer kanskje det. Jeg er uansett nok på sykkelsetet til å oppleve mange farlige situasjoner når stressa bilister, syklister og fotgjengere konkurrerer om plassen på veiene. Mange oppfører seg som ”idioter”, men det skyldes nok hovedsakelig dårlig tilrettelegging, liten plass og ikke minst elendig skilting.

Det er ikke meninga at vi skal sette det første spadetaket for en ny sykkelmotorvei allerede i morgen, men det bør være mulig å tilrettelegge for dette i sammenheng med nye veiprosjekter som skal planlegges og finansieres i framtida. Når vi bruker fellesskapets penger på veier og fremkommelighet, mener jeg at vi også bør ta hensyn de stadig flere som velger sykkel fremfor bil.

Jeg vil i løpet av sommeren ta initiativ til et møte med Syklistenes Landsforening og andre organisasjoner for å diskutere forslaget. Har du kreative idéer til hvordan det kan bli lettere for syklister å komme seg til og fra jobb og andre steder, send meg gjerne innspill eller delta i kommentarfeltet under.

Oppslaget i Dagens næringsliv finner du her.