De siste årene har situasjonen i barnevernet forverret seg. Og debatten og sakene om barnevernet i løpet av sommeren har igjen vist at vi må tenke nytt. Mange historier og lokale eksempler viser at ressurssituasjonen enkelte steder er uholdbar. Derfor mener jeg at tida er inne for å vurdere øremerking av penger til stillinger i det kommunale barnevernet.
Barnevernet har en av samfunnets viktigste oppgaver. Når unge mennesker havner utenfor er vi helt avhengige av et godt apparat som har tid, viser engasjement, formidler trygghet og som gir omsorg. Mye tyder på at vi ikke der i dag. Over 44.000 barn mottar hjelp fra barnevernet hvert år. Antall saker og nye meldinger øker langt mer enn antall nye stillinger. I mange kommuner er tilstanden så alvorlig at det går på omsorg og rettssikkerhet løs.
I Arbeiderpartiet pleier vi å si at kvalitet koster penger. Det er mye riktig i det. Derfor er det beklagelig at det lokale barnevernet ofte taper budsjettkampen mot andre sektorer som har sterkere interesseorganisasjoner og som får større oppmerksomhet. De fleste kommunene følger ikke opp økningen i frie midler med flere stillinger i barnevernet, og det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom behov for barnevern og prioritering av tjenesten i den enkelte kommune.
Barne- og likestillingsdepartementet har beregnet at det er behov for 1500 nye stillinger for å komme opp på et forsvarlig nivå. Dette må felleskapet stille opp for, men da vil jeg være trygg på at pengene kommer barnevernet til gode, hele veien frem.
Jeg liker det ikke, men jeg tror vi igjen må finne fram øremerking til barnevernet fra verktøyskuffen.
Les intervju med meg om saken på blant annet siste.no