Helgens utflukt gikk til Jotunheimen. Etter en vel luftig tur over Besseggen lørdag (i kuling), ventet klatringen til Juvvasshytta søndag formiddag. Det ble vindfullt, kaldt og ikke minst – veldig, veldig hardt.
Juvvasshytta (det skrives Juvvasshytta og Juvasshyttta om hverandre) ligger 1841 moh og er en av to inngangsporter til Galdhøpiggen. Bakken opp til hytta starter ved Galdesanden ved E15 (558 moh) ca 20 km utenfor Lom (ArneBrimi-land).
Jeg kom meg aldri til toppen. Men til tross for flere kilometer med stigningsprosent på over 12, var det ikke beina som var problemet. Det var været. På 1400 meters høyde turde jeg ikke mer. Da gikk regnet over til sludd og vinden økte enda mer på. Det ble en meget kald nedstigning.
Men denne bakken skal jeg tilbake til. I norsk sammenheng, er den rett og slett spektakulær. Så bratt, og så lang (13,5 km – 1250 høydemeteter). Og veldig veldig hard.
Nærmere beskrivelse av vårt turfølges ferd over Besseggen, står Eigil Moe for på sin blogg «fra Puben til Besseggen«.
Selve bakken starter 19 km utenfor Lom, ved Galdesanden. Jeg prøvde fire ganger uten å få et skarpt bilde. Det blåste rett og slett for mye til at jeg klarte å holde kameraet stille. Huff.
Et begredelig og surt høst/vintervær mot Galdhøpiggen. Og en stigningsprosent på 12,5.
Over Besseggen lørdag. Med Line og Sandra A. Takk til Eigil, Linn K, Anne Cathrine og vår engelskmann med høydeskrekk William for en fantastisk fin tur!