Den lille Styrkeprøven Lillehammer – Oslo, er vårens vakreste eventyr for hobbysyklister som ikke orker trampe helt fra Trondheim. Jeg tilhører denne kategorien. Lørdag 24. juni var det derfor på nytt klart for årets hovedmål på sykkelsetet.
Ukas oppladning var mildt sagt begredelig. Stortingsrepresentanter er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven og dette utnyttes så det synger etter i ukene før sommeren. Men men. Vi fikk da kjøpt noen jagerfly, endret noen lover og vedtatt et revidert budsjett selv om klokka nærmet seg 03.00 flere netter på rad.
Det var derfor en spent hobbysyklist som tok toget fast lørdag morgen. Humøret steg betraktelig etter gjensynet med resten av Lille Skien Sykkelklubb. Og humøret sted enda noen hakk da vi kom i snakk med en av flere supermosjonist-syklister i samme togkupe på vei til Lillehammer. Fyren med flere år bak seg som aktiv Rye-syklist (rekordlag i Tr-Oslo i årevis – rekord slått i år av Zoncolan-laget) tilbø seg å være hjelperytter og super-kaptein for de håpefulle!
Det var derfor en lettere entusisastisk gjeng som ankom Lillehammer. Og etter kaloribunkring på den lokale Narvesenkiosken var alt klart for turen sørøver. Trodde vi. Men hvor var syklene blitt av?
De var fortsatt på en trailer på E6. Og traileren hadde ikke dårlig tid. Starten ble derfor ufrivillig utsatt i over en time. Og vår nyrekrutterte superkaptein lå en time foran oss i løpya. Et skikkelig idiot-opplegg fra arrangør/NSB med andre ord.
Men redningen var ikke langt unna. Som min medsyklist Geir Arne beskriver i sin utmerkede blogg – lørdagens bløtkake går til gutta i SK Kloppa. De dannet umiddelbart en godt fungerende rulle. Og mange av oss fikk en rask om enn ikke behagelig reise mot Oslo. Med en snitthastighet på over 37 kmt ved Hamar, var det flere enn meg som lurte på hvordan dette kom til å ende. Prøv sjøl om du ikke tror meg – 37kmt i snitt på over ca 6 mil er faktisk ganske fort.
Men det endte godt. Og selv om jeg måtte slippe i siste bakke opp Gjelleråsen etter ca 18 mil, er jeg meget godt fornøyd. (Her dundra feltet jeg satt i inn på E6 i over 40kmt). 5 timer og 50 minutter er en antstendig tid på de 19 milene. Det synes iallefall jeg sjøl.
Avslutningsvis er det på sin plass å gratulerer årets debutanter – Martin og Kristian – med en solid turritt-debut!
I det skjemaet ovenfor, regner med at det er fart, puls, og løypetrase, men hvem er hvem?
@Eivind: Den øverste røde linjen er puls. Og gul sone er over 85prosent av maks. hehe. Blå er fart, og den nederste røde er høyde over havet. Du får bli med neste år. Løpya ser kupert ut, men er egentlig ganske snill.
Rittrapport: Lillehammer-Oslo