Enten det er selvopplevd eller skjedd med noen du kjenner, vi kjenner alle til historier om folk som har kjøpt hus eller leilighet hvor det senere oppstår problemer og konflikter rundt standarden på boligen. Det kan være lekkasjer på badet, vannskader rundt pipa, mangler ved varmekablene, råte i taket, grunnarbeide som ikke er gjort riktig, eller andre ting som enten koster deg en formue å rette opp, eller som forringer verdien av boligen din betraktelig. Jeg tror mye av dette kunne vært oppdaget med ordentlige tilstandsrapporter gjort av gode fagfolk.
I dagens regelverk er det ingen krav om sakkyndige undersøkelser og innhenting av informasjon om eiendommen. Det er heller ingen regler om hvem som kan utforme slike rapporter, eller hva rapportene skal inneholde. Hvorvidt selger innhenter tilstandsrapport, beror på om selger vurderer dette som hensiktsmessig. Dette er altfor slapt!
Bolig er den største private investeringen vi som forbrukere gjør i løpet av vårt liv. Det angår familieøkonomien, og det rammer hardt om noe går galt. Jeg mener det er på høy tid at bolighandel blir tryggere både for kjøper og selger! Først og fremst kan dette gjøres ved å stramme inn reglene om tilstandsrapporter om boligen.
Mine 10 krav for en tryggere bolighandel:
1) Tilstandsrapport på bolig gjøres obligatorisk ved salg.
2) Tilstandsrapporten skal alltid vedlegges salgsoppgaven.
3) Tilstandsrapportene må utformes på standardskjema.
4) Tilstandsrapporten må være av nyere tid.
5) Tilstandsrapporten skal gi mer informasjon om boligens tekniske standard enn hva som er tilfelle i dag.
6) Den byggesaksskyndige blir erstatningspliktig dersom det senere fremkommer forhold som burde vært nevnt i tilstandsrapporten
7) Det opprettes en autorisasjonsordning for boligsakskyndige (takstmenn), med krav om utdannelse og erfaring.
8) Det innføres hjemmel for tilbakekalling og/eller suspensjon av autorisasjonen ved grove eller gjentatte feil hos den byggesaksskyndige.
9) Det opprettes en obligatorisk klageordning for tvister om tilstandsrapporten for å begrense behovet for lange og dyre rettstvister.
10) Den byggesakskyndige må være uavhengig av eiendomsmegler for å unngå samrøre og økonomisk baserte lojalitetskonflikter.
Hva tror dere om dette? Jeg oppfordrer dere alle til å komme med deres historier om boligsalg ”gone bad” – jeg vil høre alt fra skrekkhistoriene til mindre ting dere har opplevd. Er det andre ting som også gir oss som forbrukere problemer ved bolighandel, eller er det flere grep som kan bidra til å gjøre bolighandel tryggere for folk? Her er din mulighet til å komme med innspill!
Gode prinsipper. Med mange år bak meg i bransjen, og erfaringer både på takst og meglersiden kan jeg tilslutte meg det meste. Men i forhold til punkt 10 ville jeg ønske en litt nærmere redegjørelse for hva du mener. Det har på venstresiden blitt populært å mene at svaret ligger i å hente inn takstmann først. Et slikt synspunkt er en fordreining fra virkeligheten og fullstendig upraktisk.
Megler har en lovpålagt oppgave i å innhente, kontrollere og videreformidle informasjon. At megler har en rolle i å velge takstmann anser jeg kun som kvalitetssikring. Ingen megler har fordel av å velge en dårlig takstmann. Og inn til videre er det så stor forskjell på takstmann at det kunne vært en egen profesjon bare å velge blandt dem :-)
Forøvrig mener jeg du burde vurdere om boligsalgsrapporter skal inneholde markedsverdivurderinger. Mange takstmenn har begrenset innsikt i markedet. Og dermed må de forhøre seg om rett pris. Hva med å fjerne markedsverdivurdering og la takstmannen fokusere UTELUKKENDE på det tekniske. Det vil sannsynligvis fremme en uavhengig vurdering når man slipper å tenke samsvar mellom det tekniske og det markedsmessige. For det er ikke alltid samsvar.
Jeg leste artikkelen i Aftenpostens nettutgave i dag. Hvor du beskriver dette som amerikanske tilstander, sannsynligvis pga. forsikring og saksmål som er vanlig i USA i mange sammenhenger.
Men når det gjelder boligkjøp burde man faktisk se til nettopp USA. Jeg har studert ved universitetet i California og har bodd der i mange år og skal ikke påberope meg stor kunnskap om eiendomshandler i USA, men jeg har fått et visst inntrykk av systemet.
I mange stater i USA så har man i motsetning til i Norge mulighet til å sjekke boligens tekniske tilstand FØR man inngår en pliktig avtale.
I USA er så er ikke budet bindende. Boligen blir lagt ut for en "asking price" og dersom man er villig til det sier man at man ønsker å kjøpe boligen. Man går da inn i en kontraktsperiode (escrow) på 30 dager. I løpet av denne perioden kan kjøperen ta med seg ingeniører osv. for å inspisere boligen. Finner man et problem med det elektriske kan man ta med en elektriker å se på det. Finner man problemer med røropplegget kan man skaffe en rørlegger med nødvendig kompetanse. I Norge så er ikke dette mulig, heller ikke med tilstandsrapporter.
Kjøperen må også skaffe alle pengene og sette disse inn på en escrow konto. Det hele overvåkes av en escrow officer fra myndighetene som ikke har noen interesse (ingen prosentvis provisjon osv.) i salget. Finner man feil kan man forhandle. Blir man ikke enig blir ikke salget noe av. Blir man enig blir det salg. Et mye bedre og forbrukervennlig system.
Dagens takster er lattelige. Min erfaring er at takstmenn stort sett måler opp boligen. De skriver klausuler som «det elektriske er utenfor kompetanseområdet til takstmannen». Dette gjelder rør, tak, drenering osv. som er akkurat de tingene som er viktige og som koster mye penger å utbedre.
Nesten ingen hus er like, derfor er det vanskelig å lage en tilstandsrapport som tilfredsstiller alle hus. En leilighet vil kanskje være enkel å takstere siden røropplegg er meget likt naboens men en gammel villa vil kreve mer inspeksjon. Derfor mener jeg det amerikanske systemet er mye bedre for da kan vil kjøperen ha mulighet til å dra på de ressursene som trengs for å inspisere alle de spesielle særegenhetene.
Men det er ikke bedre for meglerene fordi salgene vil ta lang tid. Derfor vil norske meglere sloss i mot en innføring av et slikt system.