Det norske modellen ville vært annerledes om vi hadde gjennomført høyresidens politikk på mange ulike områder. Den norske modellen ville vært en helt annen modell dersom FrP og Høyre hadde styrt.
Den norske samfunnsmodellen scorer bra mange internasjonale undersøkelser om dagen:
– FNs human development Index http://hdr.undp.org/en/statistics/
– Properity index: http://www.prosperity.com/country.aspx?id=NO
– Doing Business: http://www.doingbusiness.org/data/exploreeconomies/norway
Men selv om mye er bra, er det mange ting som kan bli bedre i Norge. Og det hjelper lite at Norge gjør det bra i internasjonale kåringer når du ikke får den hjelpen eller støtten du trenger enten innen eldreomsorg eller i arbeidslivet. Men det er viktige funn som bør inspirere oss til fortsatt innsats, og det er viktig funn å vise når enkelte partier forsøker å fremstille Norge som et land som har havnet fullstendig i bakleksa.
Vi lykkes godt fordi vi styrer etter den norske samfunnsmodellen. Det er noen som mener at den norske modellen bare eksisterer, at den ikke har blitt til gjennom politiske valg. Det er feil.
Jeg skal nevne noen områder hvor jeg mener at deres politikk vil bryte med kjernen i norske modellen (bær over med meg at dette blir en litt lengre post enn vanlig):
Arbeidsliv:
Den viktigste delen av den norske modellen er å føre en politikk som holder ledigheten nede og sysselsettingen høy. Norge har Europas laveste arbeidsledighet. I en rekke europeiske land ser vi ledighetstall på langt over 10 prosent. I Norge har vi klart å holde ledigheten lav i en periode med finanskrise og store utfordringer i den internasjonale økonomien. Det er vår største seier.
Arbeidslinja har hele tiden stått sentralt for denne regjeringen, og god utnyttelse av arbeidskraften er helt avgjørende for å opprettholde velferden framover.
Derfor må vi sørge for å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv og vi må skape flere nye arbeidsplasser. Men da er det det vi må gjøre – ikke angripe statistikken eller sette en merkelapp på dem som av ulike grunner mottar ulike trygdeordninger.
Vi brukte mye av forrige periode til å slå tilbake høyrepolitikken i arbeidslivet. Vi må ikke glemme at de foreslo en rekke tiltak som ville svekket arbeidstakernes rettigheter.
– De ville undergrave normalarbeidsdagen, og åpnet for avtaler om 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke – uten overtid.
– De ville åpne for større bruk av midlertidige ansettelser.
– De ville svekke stillingsvernet og de tillitsvalgtes innflytelse.
Men det har skjedd noe på høyresiden i norsk politikk siden disse slagene sto. Tyngdepunktet har forskjøvet seg dramatisk mot høyre.
Det eneste borgelige regjeringsalternativet som i dag er realistisk er en regjering som inkluderer FrP.
Når vi leser i FrPs program at ”Et fritt arbeidsmarked fungerer (..) ikke godt så lenge monopolliknende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere” så er det ganske enkelt å forstå at en regjering som inkluderer FrP ikke akkurat vil være arbeidstakervennlig.
Finansiering av velferdsstaten:
Jeg har tidligere skrevet om Frp-taksameteret som har løpt helt løpsk. Jeg skal få oppdatert tallene når de nå snart legger fram sitt alternative statsbudsjett, men det er klart at en fremtidig Frp-dominert regjering må få gjennomslag for store skattekutt. Og siden Høyre gang på gang «garanterer» at dette skal skje innenfor rammen av det som er forsvarlig styring, må dette bety velferdskutt over en lav sko. Man kommer ikke utenfom at store skattekutt, betyr velferdskutt på norsk.
Et tredje område jeg tidligere har skrevet om, er likestillingen. Likestilling er et kjennetegn i den norske modellen. Men nå går Høyre og Frp til angrep på pappapermisjonen og det vil etter min mening sette likestillingen langt tilbake.
Dette er noen eksempler på politikk som oppstår i skjæringspunktet mellom de to største høyre-partiene. Jeg liker ikke det jeg ser. Og at dette skal være politikk som bygger opp under den norske samfunnsmodellen, er det reneste nonsense.
Oioioi. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Skal vi ta starte med selvbedraget (eller massebedraget) om lav ledighet i Norge?
Nå er det naturligvis ikke vanskelig å lage fine syselsettingstall når man har oljepenger nok til å kjøpe seg stemmer i bytte for offentlige ansettelser eller trygeytelser. Men for oss som fortsatt lever i virkelighetens verden er ledigheten i Norge på ca 30% – hvis vi ser på hvor mange i arbeidsfør alder som ikke jobber men heller går på trygd, tiltak eller andre C-moment for å holde ledighetsstatistikken nede. Tar vi med alle overflødige i offentlig forvaltning blir tallet enda høyere. Men som sagt: Har man oljepenger å kamuflere dårlig politikk med, så kan nesten enhver handlingslammelse fremstilles som suksess.
Det er heller ikke "inkluderende arbeidsliv" som skaper flere arbeidsplasser. Det er det private næringslivet som skaper flere arbeidsplasser. Men hadde Arbeiderparitet vært litt mer opptatt av å stimulere nåringslivet og gründere i stedet for å stimulere det offentlige til å skape flere byråkratiske hindringer, så ville det nok hjulpet.
Du kan jo prøve å starte en liten bedrift selv, og se hva dere har klart å stelle i stand av hindringer og kostander? Hm? Og hadde dere ikke vært i lomma på LO, ville arbeidslivet blitt mye mer inkluderende. Hvorfor? Fordi de fleste småbedrifter vegrer seg for å ansette folk, men bruker heller en flom av vikarer i år etter år. Det er nemlig konkurstruende å ansette folk i Norge, for det er nesten umulig å bli kvitt dem igjen hvis man gjør en feil ansettelse. Det kan ta et år å bli kvitt en udugelig ansatt, og det kan faktisk true hele småbedriften. Hadde det vært lettere å sparke folk ville det vært mye lavere terskel for å ansette folk og mye lettere å få jobb. Men med mye oljepenger kan man jo heller ansette folk som byråkrater i staten. Eller gi dem uføretrygd fordi de ikke kan norsk. Det skaper jo voldsomt mye verdier. Eller kanskje ikke. Derfor er FrPs politikk bedre poitikk på lang sikt.
Vi lar heller ikke "taksameteret løpe løpsk". Det er det Arbeiderpartiet som gjør ved å ukritisk øke offentlige utgifter. Og hvem betaler for det da tror du? FrP vil kutte, kutte, kutte i offentlig Arbeiderpartidrevet s-l-ø-s-i-n-g, og heller bruke pengene på mindre byråkrati og mer velferd for pengene. Men ja: Det er meningsløst å ha 3 billoner på bok, og investere i eiendomer i Regents Street i London når vi trenger investering i veier, jernbane, sykehusutstyr og vedlikehold. Det er dårlig politikk – som gir dårlige resultater.
Skal jeg fortsette? Likstilling er et kjennetegn på den Norske modellen? Arbeiderpartiets "modell" er å innføre hundretusenvis av muslimer til Norge som sørger for at likestillingen går BAKOVER. Utenlandske kvinner og småjenter lever under patriarkalsk, gammledags macho-Ukultur, og skjellsordet "hore" har blitt det vanligste skjellsordet på Osloskolene, som slenges mot enhver jente som våger å ha egne meninger. Og arbeiderparitet gjør NADA for å rette på det. Det er flatisk bevisst politikk å fortsette denne utviklingen av respekt for religiøst vanvidd. Dette er tidenes største svik mot kvinner, og du er frekk nok til å påstå at FrP vil sette "likestillingen tilbake". jeg tror ikke mine egne ører.
Arbeiderpartiets innvandingseksperiment holder samme kurs som andre Europeiske land hvor eksperimentet gir svært alarmerende resultater. Men tar dere lærdom av det? Nei. Har dere noen mål med denne politikken? Nei. Har dere noen planer for å lykkes bedre enn Malmö? Nei. Har dere noen empiri for suksess å vise til – et land hvor "flerkultur" faktisk fungerer? Nei. Her har dere ingen politikk. Dere bare admininstrer og håper det skal gå bedre her i Oslo enn i Malmö. Men å håpe er ikke å styre.
Dårlig politik gir dårlige resultater. Alltid. Ingen unntak. Jeg liker ikke det jeg ser – og det gjør ikke velgerne heller. Derfor vokser høyresiden. Heldigvis. Vi kan ikke la pariter uten politikk, mål eller planer "styre" Norge. Da vet vi jo ikke hvor vi ender opp hen.
Jens – kan du være så vennlig å forklare hvorfor lavere skatter *automatisk* vil si mindre velferd?
For det første – er det ikke tenkelig at man kan spare penger ved effektivisering i det offentlige forbruket uten at det går utover velferdsnivået?
For det andre – din kollega Helga Pedersen har sagt "en krone mindre i skatt er en krone mindre i velferd". Dette er vel underforstått det samme som du skriver. Men er dette helt riktig?
GK
Jeg er enig om det meste som fremheves av sosialdemokratiske verdier, og at Frps dynamiske økonomiske tankegang har store velferdspolitiske konsekvenser.
Kommunene har en anstrengt økonomi. Jeg ser at kommunalminister Navarsete i Dagsavisa 10 nov skylder på kommunene.
Utrolig at en kommunalminister som bidrar til å drive opp forventninger på det ene kommunale kjerneområde etter det andre argumenterer slik. Jeg regner med at også hun står bak Soria Moria som ikke mangler ambisjoner på noen områder fra helse og omsorg til kultur.
Et eksempel: Jeg var for Helsereformen, og er for intensjonene i samhandlingsreformen, men i Telemark har vi nå 5 – fem koordinatorstillinger, for å drive reformen frem. Jeg forventer at med ansvar og myndighet følger økonomi. Jeg er redd for et ytterligere byråkrati
Øystein Beyer
ordfører i Porsgrunn kommune
Skal vi la høyresiden foreta en kontrollert nedjustering av velferdsstaten eller skal vi la venstresiden rasere hele landet?
Den AP-reklamerte ikke-vestlige innvandringen vil på sikt føre til kutt i velferdsstaten eller så vil det føre til urettferdig fordeling av trygd til fordel for ikke-vestlige innvandrere. Samtidig vil kriminaliteten gå rett opp i været. Altså vil AP-politikk føre til kraftige kutt i velferdsstaten om ikke så mange år da trygdebudsjettet vil overstige skatteinntektene (viser til SSB-målingen som avslørte at 70 % av de ikke-vestlige i Norge lever på trygd). Ikke-vestlig innvandring fører også til utkonkurrering av norsk arbeidskraft (noe som burde være negativt i hjernen til en sosialist!?). Bare se på det som skjer i bygg- og anlegg. Ser du ikke hva som skjer? Tusenvis av etnisk norske ungdommer står arbeidsledige i den nevnte sektoren pga billige polakker er å foretrekke. I det minste kunne dere jo gått med på en omskolering som fikk etnisk norske arbeidsledige over til jobber i den kriserammede omsorgssektoren? Men neida …
Høyresiden står for en strengere innvandringspolitikk og mer rettferdig fordeling av velferdsgodene. Selvfølgelig vil noen få mindre penger i trygd og kontantstøtte (for eksempel innvandrere). Men høyresiden har jo argumentert for mer pensjon til de eldre og mer hjelp til arbeidsledige som har en reell grunn til å være det. Kan godt være de kutter litt for å gjøre det mer lønnsomt å være i arbeid …
Men uansett, en kutt i velferdsstaten vil komme før eller siden i tråd med de økonomiske nedgangstidene. Valget handler om vi skal la ikke-vestlig innvandring kollapse hele landet vårt eller om vi skal foreta en kontrollert nedjustering av velferdsstaten.
Da er selvfølgelig høyresidens alternativ å foretrekke, hilsen tidligere sosialist :-)
Hei, og takk for respons folkens!
Beklager sein tilbakemelding og at det ikke blir veldig omfattende nå i dag tidlig. Er midt i innspurten med finansinnstillingen i Stortinget. Mange spennende ting på gang.
Kent: Vi regner arbeidsledighet helt på samme måte som alle andre sammenlignbare land. Mao – uansett hvordan du regner har vi en av verdens laveste arbeidsledigheter. Vi har med andre ord lykkes med dette viktige elementet i den norske modellen. De du omtaler som "fine sysselsettingstall" er forøvrig hjelpepleiere, lærerer, leger osv som hver dag gjør en flott jobb i eldreomsorg, skole og sykehus.
Gunnar: Du trenger ikke være rakettforsker for å hevde at hvis du kutter formueskatten vil det få konsekvenser for velferden. Disse milliardene kan vi i dag drifte 15 000 sykehjemsplasser for – i året! Så er det riktig at ikke alle skattkutt kan regnes 1-1. Når vi f. eks har kuttet skattene for de laveste inntektene, får vi endel av dette igjen fordi det blir mer attraktivt å jobbe for folk som står i randsonen av arbeidsmarkedet.
Øystein: Notert og skal viderebringes. Dette er et ansvar vi alle i det sentrale leddet deler.
Anonym: Jeg tror på det flerkulturelle Norge. Men da må vi ha kontroll i innvandringspolitikken. Med de innstrammende grepene Arbeiderpartiet gjennomførte etter forrige valg, er antall asylsøkere til Norge omtrent halvert. Men folk som har krav på beskyttelse, mener jeg Norge skal stille opp for. Samme gjelder folk som er født og oppvokst i Norge. Men vi skal stille krav og gi muligheter. Min partikamerat fra Drammen, gir et god beskrivelse av hva meg mener bør gjøres:
http://dt.no/nyheter/krever-norsk-for-forste-skoledag-1.5724483
Med hilsen Torgeir.
Hehe – ja det var jo dobbelt selvbedrag. For selv om vi regner på samme måten, så finnes det ingen land i hele verden som er i NÆRHETEN av prosentvis så mange som er ansatt i det offentlige eller er flyttet over på tiltak, trygd og andre krumspring for å holde ledighetstallene nede. Så her forsøker du å bløffe med tall. Jeg vet det, dere vet det så hvorfor ikke bare innrømme det?: Norges ledighetstall er nærmere 30%, og Arbeiderparitet sørger systematisk for at færre og færre jobber i det private næringsliv som faktisk betaler for festen. Man bidrar som kjent ikke til statskassen hvis man får lønn av staten og betaler halvparten tllbake til statskassen i skatt. Det er selvbedrag.
Og jeg ser du ikke har kommentert Arbeiderpartiets svik mot innvandrerkvinners likestilling, og sviket mot norsk kultur ved å insistere på å gjøre Norge "flerkulturellt" – selv om det går fullstendig galt i alle andre land som forsøker det samme. Det er kanskje like greit du ikke sier noe om det, for det er neimen ikke mye dere kan i eget forsvar.
Men har du egnetlig prøvd å starte din egen bedrift i Norge? Ikke det heller nei:-)
Nå syns jeg du er brukbart urettferdig, Torgeir!
Når du summerer opp utgiftene til FRP så bør du i anstendighetens navn sammenligne dette med deres egne løfter!
Hva er prisen på APs løfter ?
Månelandingen ? Uhjelp? Klimakutt ? Veisatsing ? Jernbanesatsing ? Økning av offentlig sektor (bare administrasjon har blitt 6 mrd dyrere for kommuner siden dere kom til makten).
Hva er det landet taper på å ha et konkurransenivå som fjerner industri og satsing ?
Ja – arbeidsmodellen er viktig! Og ingen er mot arbeid! Men – å stappe alle som blir ledige inn i offentlig sektor er en for enkel løsning.
Det fører til økte offentlige utgifter og mindre inntekter. Og det er dere stolte av.
Dette er fellen andre land som nå sliter tungt er i.
Vi må skape for å forbruke. Tæring etter næring. Og – vi avskaffer næring nå.
Norske skog er en skygge av seg selv i Norge. Og dere sørget for at deres satsing på biodiesel ble avviklet før den kom i gang med avgifter.
Andre papirprodusenter er borte.
Møbelfabrikker forsvinner.
Skipsbyggere er det ikke mange igjen av.
Bildelprodusenter det samme.
Vi ser at Yara satser utenlands mer enn i Norge. Kan det ha noe med konkurransevilkårene å gjøre.
Jotun det samme.
Vi var verdens største skipsfartsnasjon. Det er borte. Det er bare fergerederier og Willhelmsen igjen (enn så lenge).
Joa – dere skjønnte det til slutt. Dere måtte gi internasjonale skattebetingelser. Men – det var først etter at dere hadde jaget det som var av redere på dør. Og ikke si det ikke var advarsler om at det kom til å skje.
Dette gjør at vi taper internasjonalt. En endring av skattesystemene vil gi bedre konkurransevilkår og arbeidsplasser UTENFOR offentlig sektor.
Vet du – da Stein Erik Hagen skulle selge Rimi var det ingen i landet som hadde penger til å kjøpe det!
Rimi måtte selges til utlendinger, det, så enkelt var det. Og det er en effekt av at skattepolitikken ikke lar folk bli skikkelig formuende her i landet.
Ja – dere kan slå dere på brystet å si at det er små forskjeller i landet. Men prisen av små forskjeller er at arbeidsplasser må eies der det er lov med forskjeller!
Da APressen skulle selge mange lokalaviser skjedde det samme. Det var en aktør eller to som kunne komme med så mange penger. Den ene mente prisen var feil, den andre fikk ikke lov til å kjøpe av konkurransemessige årsaker.
Norske lokalaviser ble solgt til England!
Dette er prisen vi må betale for skattesystemet du er så glad i. Og – dette er en fremtid vi slipper om vi fjerner formuesskatten og arveskatten.
Se så fremover. Dette er noe politikere ikke vil snakke om, men det ligger oppe i dagen :
Hydro har konsesjoner på å drive metallproduksjon. De har også egne strømkraftverk som gjør at de kan drive i Norge siden de ikke betaler markedspris.
Konsesjonen til å drive med metallindustri går ut om 20-30 år.
Før det må Hydro levere tilbake eller selge kraftverkene sine til statlige selskap pga gjenfallsregelen.
Dette gjør at Hydro etter dette må kjøpe strøm til markedspris for å produsere og det sier seg selv ikke går.
Derfor : Metallindustrien er snart over og ut i Norge.
Den gode nyheten er at vi kommer til å få mye strøm, da.
Den norske modellen er : Fjern inntektene, ansett de arbeidsledige i det offentlige og la problemene komme når det ikke er mer penger igjen.
Da er vi under torva hele gjengen og slipper å ta ansvar.
Hvorfor er det feil at de som ønsker det kan jobbe 13 timers arbeidag uten overtid hvis de ønsker det? Jeg skulle gjerne ha jobbet mer enn 37.5 timer i uka, men får ikke lov av Arbeiderpartiet. En må tydeligvis drive egen bedrift for å få lov til å skape mer verdier mer enn det Arbeiderpartiet synes er nok.
OM FREDSSKATT
Jeg vil skrive litt om en annen sak som også berører statsbudsjettet.
Saken har blant fått oppslutning blant annet fra Andebu Ap-lag, Vestfold.
Dersom en slik ordning hadde blitt innført, som beskrevet under, kan folk som er helt i mot Norges deltakelse med militære styrker i Afghanistan, få en skattebetalermedvirkning på egen innbetalt skatt.
I dag betaler vi alle militærskatt ved at en viss prosent av inntektsskatten går til militære formål. Ved en FREDSSKATTordning vil fredsvenner få rett til å overføre "militærskatten" til et fredsfond for fredsskapende tiltak og konflikthåndtering.
LES MER: http://www.kveker.no/
og
Fredsskatt – litt bakgrunnsinfo
(Utdrag Norges Fredslags nettside):
http://fredslaget.no/index.php?module=text&action=view&page=1656
I dag betaler vi alle militærskatt ved at en viss prosent av inntektsskatten går til militære formål. Ved en fredsskattordning vil fredsvenner få rett til å overføre "militærskatten" til et fredsfond for fredsskapende tiltak og konflikthåndtering.
Retten til fritak fra militærtjeneste er anerkjent i alle vestlige land. I dag er det ikke lenger soldatene som er det viktigste instrumentet i krigføring: Det er pengene som trengs til kostbare høyteknologiske våpen og vervede mannskaper. Det er mer bruk for våre skattepenger enn for soldater.
Tiden er derfor moden for en utvidelse av militærnekterloven som gir rett til å betale fredsskatt istedenfor krigsskatt. Økonomisk militærnekting kan det kalles. Aksjoner med sikte på en slik reform har foregått i Norge siden midten av 80-årene.
Tilsvarende kampanjer er i gang i de fleste vestlige land, men det har ennå ikke vært gjennomslag for en lovendring noe sted. Den internasjonale organisasjonen Conscience and Peace Tax International (CPTI), som er partipolitisk og religiøst uavhengig, har rådgivende status i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og fast representasjon i FNs menneskettighetskommisjon i New York og Genève. Den har arrangert internasjonale konferanser om temaet annethvert år siden
1986. (Se også http://www.cpti.ws )
Kent, jeg foreslår at du legger om tonen, det er så slitsomt med denne dere-er-så-dumme-tonen.
Norge har verdens fjerde høyeste sysselsettingsrate (http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_employment_rate). Det skyldes ikke bare oljen, siden fire av de fem nordiske landene er blant de ni med høyest sysselsettingsrate. Det er faktisk en tendens til at dess høyere skattenivå et land har, dess høyere er sysselsettingen (http://johanhelge.vgb.no/2010/08/13/skatt-hvorfor-h%c3%b8yre-tar-feil/). Og disse tallene skjønnmaler neppe den nordiske modellen – tvert om. I Norden får så å si alle en anstendig lønn. I andre land er lønnsforskjellene større, og folk prøver å tjene litt penger ved å selge blomster på gata o.l. (og regnes vel da som sysselsatt likevel, antar jeg).
Og jobber i offentlig sektor er ofte de som gjør mest nytte for seg – innen f.eks. eldreomsorg. Alle samfunn bruker for lite på eldreomsorg o.l., og for mye på privat, luksuspreget forbruk (http://johanhelge.vgb.no/2009/10/12/bjarne-hakon-hanssens-h%C3%B8yreorienterte-talemate-bidrar-til-misoppfatninger/).
Jeg tror også at småbedrifter og grundere bør få bedre arbeidsforhold, med f.eks. mindre skjemaer. En bør prøve å dempe arbeidspresset og den økonomiske risikoen for dem. Men i så måte tipper jeg at de nordiske land ikke er verre enn andre.
For selv om vi regner på samme måten, så finnes det ingen land i hele verden som er i NÆRHETEN av prosentvis så mange som er ansatt i det offentlige eller er flyttet over på tiltak, trygd og andre krumspring for å holde ledighetstallene nede. Så her forsøker du å bløffe med tall. Jeg vet det, dere vet det så hvorfor ikke bare innrømme det?: Norges ledighetstall er nærmere 30%, og Arbeiderparitet sørger systematisk for at færre og færre jobber i det private næringsliv som faktisk betaler for festen. Man bidrar som kjent ikke til statskassen hvis man får lønn av staten og betaler halvparten tllbake til statskassen i skatt. Det er selvbedrag.