Innlegget publisert i Dagbladet 20. april 2017
Du har kanskje allerede hørt mye om det. Om datasystemer og programvare som nå utvikler kunstig intelligens. Om vår tids «Spinning Jenny» som IBM kaller «Doctor Watson». Watson leser 40 millioner fagpublikasjoner på 15 sekunder. Nylig stilte programvaren en diagnose for en 60 år gammel dame med en sjelden form for leukemi på 10 minutter. Og IBM er langt fra alene om å satse tungt på synergier fra helse, digitalisering og maskinlæring.
I neste stortingsperiode vil digitalisering og kunstig intelligens slå inn for fullt i de store offentlige tjenesteområdene – i skolen, universitetene, samferdsel, og energi – og ikke minst – i omsorgstjenestene og sykehusene våre.
Mulighetene er store. På svært kort tid kan vi utvikle neste generasjon av vår felles helsetjeneste.
Vi kan bruke velferdsteknologi til å sørge for at eldre kan ha et verdig liv i eget hjem lenger.
Vi kan utnytte smarttelefoner, sensorer og maskinlæring til å forebygge uhelse tidligere.
Vi kan stille diagnoser, lindre og behandle sykdom på et presisjonsnivå vi tidligere ikke har sett.
Den digitale revolusjonen gir Norge store, unike muligheter til å skape nye næringer i skjæringspunktet mellom privat og offentlig sektor. Gjennom internasjonale partnerskap og politisk lederskap, kan vi sørge for nye arbeidsplasser og verdiskaping som kommer hele samfunnet til gode.
Men skal vi lykkes, må Norge handle raskt.
Nå drives digitaliseringsbølgen først og fremst av store internasjonale aktører – såkalte plattformselskaper. Vi kjenner dem og bruker dem i hverdagen. Google, Facebook, Apple.
Og når vi bruker dem, legger vi – bevisst eller ubevisst – igjen digitale spor. Apple sin «Helse»-app er kun et av mange eksempler. Med en rivende utvikling innen såkalt sensorteknologi, er det kun et tidsspørsmål før selskapene vil kunne samle langt mer helsedata om oss. Med din og min velsignelse.
Nå må Norge kjenne sin besøkelsestid. Vi må sikre at fremtidens data som kan utvikle banebrytende behandling, blir brukt til det beste for deg og meg og for fellesskapet, ikke kun til fordel for internasjonale kommersielle selskaper. Hvis det siste skjer, vil det vi ser i dag kun være forsmaken på en todelt helsetjeneste i Norge, der lommeboka kan avgjøre hvem som får tilgang på den mest avanserte og presise behandlingen.
Det er allerede mye som ligger til rette for at vi i Norge kan øke vårt ambisjonsnivå innen e-helse.
Vi har helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, en av verdens mest omfattende i sitt slag. Vi har hatt gleden av å besøke dem i Trøndelag flere ganger.
Vi har startet implementeringen av elektronisk kjernejournal. Journalen er din. Det er dine opplysninger. Og når personvernet sikres og pasienter gir samtykke, blir de til store datasett – som er unike i verdenssammenheng.
Vi har unike helseregistre, som kreftregisteret.
Vi har en offentlig helsetjeneste som alle er en del av.
Vi har ledende forskningsmiljøer og en framoverlent og voksende helseteknologibransje.
Vi har en digitalt oppegående befolkningen som er blant de første i verden til å ta i bruk nyvinninger.
Samlet sett gir dette Norge en unik mulighet til å bli et foregangsland innen e-helse. Men skal vi lykkes, må vi alliere oss med flere.
Inspirert av IBMs tette samarbeid med Finland, vil vi derfor invitere lederne for de store teknologiaktørene til oss – til Norge.
Målet er klart. Et eller flere av de fremste teknologiselskapene som Googles Deepmind, IBMs Watson og Microsofts AI-prosjekt, skal etablere seg tungt i Norge og bidra til at vi innen 2025 – på under åtte år – blir det ledende landet i Europa innen e-helse.
Gjennom et slikt samarbeid, kan Norge få tilgang på de fremste teknologimiljøene i verden. Og sammen med sykehusene, med universitetene, med norske teknologi- og helsebedrifter kan vi ha ledertrøya på i arbeidet med å skape fremtidens helsetjeneste.
Norge kan. Men uten politisk lederskap og handlekraft, er det ingen automatikk i at denne muligheten for både nye vekstnæringer og en bedre helsetjeneste blir utnyttet.
Politikken vil spille en svært viktig rolle.
Vi må sikre at utviklingen av fremtidens helsetjenester skal styres av politikere i Norge, ikke av internasjonale selskaper utenfor politisk kontroll. Vi må sikre personvernet til norske pasienter og våre helsedata. Og bidra til at fremtidens arbeidsplasser skapes i Norge og at selskapene som driver utviklingen betaler skatt etter evne.
Men først og fremst spiller politikken en viktig rolle for å sikre at hele befolkningen har tilgang til en helsetjeneste i verdensklasse. Store fremskritt i helsetjenesten skal være for alle, ikke bare for dem som har råd til å betale selv.