Regjeringen legger i dag frem et statsbudsjett som er en god del rausere enn hva mange så for seg for noen måneder siden. Det går svært godt i Norge bare snaue to år etter at finanskrisen veltet innover verden. Når det økonomiske handlingsrommet nå øker, er det fordi vi har lykkes med vår politikk. Flere er i arbeid, industriproduksjonen stiger og sykefraværet går ned. I tillegg stuper asyltallene som en følge av innstrammingene vi gjorde i fjor. Det viser at politikken virker!
Likevel er budsjettet for 2011 et strammere budsjett enn vi har sett de siste årene. Faktisk er dette det første budsjettet siden 1999 som innebærer en finanspolitisk innstramming – altså at utgiftene øker mindre enn veksten i økonomien. Slik er dette også et svært ansvarlig budsjett for norsk økonomi. Et budsjett som sikrer trygghet for folks jobb og hjem.
Vi klarer nemlig to viktige ting i årets budsjett; vi tar oljepengebruken ned, samtidig som vi bygger ut fellesskapsløsningene. Vi bygger ut velferden – i en tid hvor alle andre land bygger den ned. Og innenfor rammen av redusert oljepengebruk og et uendret skattenivå, styrker vi fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og kultur – i tillegg til å trappe opp viktige investeringer på vei og bane. Men dette er likevel ikke det viktigste i årets budsjett.
De aller fleste har det ganske godt i Norge. Derfor er det heller ikke de brede lag av befolkningen som står først i køen denne gang. I årets budsjett skal vi først og fremst løfte dem som ikke har de sterkest talsmennene, eller de største lobbyorganisasjonene i ryggen. Det lille mindretallet. Barnevernsbarn som er svikta av alle, ensomme eldre som i dag ikke får en trygg sykehjemsplass når de trenger det, rusavhengige som ikke får den rusomsorgen de trenger, og de gutta og jentene som detter ut av skolesystemet og aldri blir fanga opp igjen. Årets budsjett er deres budsjett!
I tillegg har vi en visjon om at så mange som mulig skal oppleve å våkne opp om morgenen og glede seg til å gå på jobb. Til å tjene sine egne penger, til å være en del av et sosialt fellesskap, og bidra til verdiskapningen i landet vårt og det fellesskapet vi alle er del av. Som samfunn skal vi dyrke troen på at alle kan lykkes, og at alle skal kunne leve gode og meningsfylte liv.
Jeg har trua på Norge – trua på at dette landet skal bli enda bedre. Klarer vi å skape trygghet for den enkelte skaper vi trygghet for fellesskapet. Et lands og et samfunns potensiale er summen av alle vi som bor her. Dermed blir Norge også et land der alt er mulig! Årets statsbudsjett viser til fulle at vi virkelig er et land med alle muligheter.
Tenkte jeg skulle komme med et motsvar etter et spm i db.
Takk for svar!
slå tilbake mot Høyrebølgen
Det toget er nok godt, og et patetisk utsagn.
Øke skatter til pensjonister, er en gavepakke til frp. Skjønner ikke at Dere ikke klarer å se konsekvenser av skatteøkning.
Hva med flat skatt uansett på lønn, bonus og aksjesalg?? uansett boliglån osv.
28% der ville økt inntektene til staten og dvs at de som tjener lite vil betale myyyye mindre enn de som tjener godt.
Innsendt av: Marius
Hei Marius,
Kan du nevne et land med lavere arbeidsledighet, høyere vekst i økonomien og et like godt velferdsstilbud som Norge som har et skattesystem slik du foreslår?
Torgeir M.
Nei, det kan jeg ikke, men så er Norge helt unikt fordi vi har enorme naturressurser som vi "låner" en del av.
Men kan du nevne ET land hvor det ikke har fungert??
(mange land i øst europa som gjør det bra på denne modellen)
Tilnærmet flat skatt kan fungere i Norge, men ikke helt, det er jeg enig i. Jeg mener bare dette er så feil å avvise med politisk propaganda-svar slik du kom med for Du vet like godt som alle andre nordmenn at Norge er spesielt heldig "utstyrt fra naturens side":)
Min mening er at ved tilnærmet flat skatt med noe modefikasjon vil sørge for at de med mest å rutte med betaler mer en dagens skattesystem.
Jeg for min del ville skattet mer enn jeg gjør idag, og jeg
skatter ca 160 000 i året. Det jeg synes er tåpelig med dagens skattesystem er at det LØNNER seg å ha lån, for man vil da skatte mindre. Man betaler jo da mer til bankene i form av renter enn man ville kunne bidratt til fellesskapet.
Store lån er en folkesykdom som vi tidligere har sett hva kan gjøre, og bankene er på plass i samme gamle fella som før og låner ut mer enn hva som er sunt, samtidig som at det over en lav sko tilbys lån uten sikring fra en rekke useriøse aktører.
En annen ting, vær så snill å svelg noen kameler politisk så vi kan få
et AP- HØYRE styrt Norge. Dette er helt klart det beste og mest langsiktig lønnsomme for Norge.
Hei,
jeg la merke til at du under "Depatten" i NRK så litt forbauset ut da den kvinnelige rektor forklarte deg konsekvensen av skatteskjerpelsen for pensjonister som ikke omfattes av skattebegrensningsregelen, og du påstod at det hun sa ikke kunne stemme at hun ville får en skatteskjerpelse på ca. 10.000 kroner.
Dette fikk meg til å regne ut min skatt etter de foreslåtte regler i forhold til den skatten jeg fikk utlignet for 2009.
Jeg brukte det samme inntekstgrunnlaget som for 2009, og regnet så ut hva min skatt ville ha blitt etter de foreslåtte regler. Jeg fulgte nøyaktig de regler for utregning som ligger på Finansdepartementets nettside. Samlet pensjonsinntekt 2009 var 365.000 pluss en kapitalinntekt på 13.000. Ingen skattbar formue pga gjeld.
Resultatet er at jeg får en skatteskjerpelse på ca. 11.000, en økning på mer enn 13%. Jeg er 75 år, de nye skattereglene må bare gjelde for de som fra nå av går i pensjon. Det høres dumt for en på 75 år når man hevder at de nye reglene sakl gjøre det mer lønnsomt å jobbe etter 62 år.
Kjell,
Du har rett i at jeg ble forbauset over det hun sa. Jeg kjenner ikke til de tallene hun opererer med, men generelt kan jeg si at pensjonister med hennes lønnsnivå ikke vil få i nærheten av 10 000 i skatteskjerpelse. Det samme gjelder for ditt tilfelle. La oss sette opp et regnestykke for en enslig pensjonist med 365 000 kroner i pensjon:
· Fjerning av særfradraget for alder: + 5 423 kroner
· Økt trygdeavgift (fra 3 – 4,7 %): + 6 205 kroner
· Nytt skattefradrag: – 8 017 kroner
Nettoeffekten av endringene blir altså en skatteøkning på 3 611 kroner, eller 300 kroner/mnd.
Som du sier har du gjeld, og dette må være forklaringen på at du noe kommer dårligere ut. Når vi nå reduserer skatt på kapitalinntekter (fra 55 %) til samme nivå som for vanlige lønnstakere (28 %) omfatter dette også negativ kapitalinntekt for å opprettholde det vi kaller symmetri i skattesystemet. Siden de fleste pensjonister har litt penger på bok, kommer de fleste bedre ut av det. Men de som har gjeld får mindre fratrekk for rentekostnadene. Jeg vet ikke hvor mye gjeld du har, men for å få til sammen 11 000 i skjerpelse, snakker vi om betydelige netto kapitalutgifter.
For å unngå at pensjonister med store kapitalutgifter skal komme vesentlig dårligere ut, vil regjeringen gi overgangsregler som skjermer pensjonister med lav inntekt mot en vesentlig skatteskjerpelse. Om dette vil gjelde for det, kan jeg dessverre ikke svare klart på i dag