FrP og Høyre er enige om skattekutt som i stor grad kommer de rikeste til gode, og som vil innebære mindre penger til viktige offentlige velferdsoppgaver. FrP og Høyre gjør imidlertid gjentatte forsøk å innbille befolkningen at et skattekutt på 25 mrd., som Høyre sier, eller 100 mrd., som FrP sier, ikke vil ha konsekvenser for velferden. Både Høyres Erna Solberg og FrPs Ketil Solvik-Olsen har i denne debatten brukt misvisende tall for å begrunne dette.
Erna Solberg hevder f. eks i den pågåendetrontaledebatten at regjeringen har hatt godt over 300 mrd. kroner mer til disposisjon siden vi overtok. Hun tar imidlertid ikke hensyn til prisstigning eller konsekvensene av befolkningsutviklingen. For å kunne si noe om økningen i kjøpekraft, eller hva vi kan få for pengene, må vi selvsagt justere hele budsjettets utgiftsside for prisstigningen. Da er utgiftsveksten ikke over 300 mrd., men 140 mrd. kroner fra 2005 til 2012 målt i dagens kroneverdi (faste 2012-kroner).
Handlingsrom må også ses i lys av at utgiftene i folketrygden har økt med over 50 mrd. 2012-kroner siden 2005. Dette utgjør over en tredjedel av den samlede utgiftsveksten. Justerer vi for det har handlingsrommet krympet til under 100 mrd. I tillegg har den sterke befolkningsveksten medført økte utgifter også på andre viktige tjenesteområder.
Da er ikke Høyres forslag til skattekutt «8 % av statens handlingsrom» slik Solberg hevdet, men 25 %. Legger man FrPs forslag til skattekutt på 100 milliarder kroner, er hele handlingsrommet spist opp av skattekutt, gitt samme oljepengebruk som regjeringens. Man må være Høyre eller Frp-mann for ikke å forstå at en så stor andel av felleskassas handlingsrom brukt til skattekutt, ikke vil få konsekvenser for investeringer og drift av viktige fellesoppdrag som veier, skole og sykehus. Det er rett og slett oppsiktsvekkende at Høyres leder og statsministerkandidat Erna Solberg ikke har mer oversikt over såpass sentrale temaer i den økonomiske politikken enn dette.
Men det blir enda verre: Frps Solvik-Olsen forsøkte attpåtil å hevde at dersom vi skulle justere utgiftsveksten for prisstigning, så måtte vi justere skattekuttforslagene for inflasjon. Til det vil jeg bare si at slik situasjonen er i dag, så øker skatteinntektene raskere enn inflasjonen. Det innebærer at et skattekutt på 25 mrd. i dag, over en fireårsperiode justert for inflasjon, ikke blir et mindre tall, slik Solvik-Olsen synes å mene, men et høyere tall.
Derfor er det heller ikke i denne diskusjonen noen vei utenom at det er en sammenheng mellom hvor mye velferd vi ønsker oss og hvor mye vi er villige til å betale.. Jeg synes det er uforståelig at enkelte vil bruke så mye av statens handlingsrom til å kutte skatter og avgifter i en tid hvor det er sykehus, veier, skole og eldreomsorg som burde vært rustet opp. Men det er en ærlig sak at Høyre og Frp mener dette. Men vær så snill – ikke forsøk å kamuflere hvor mye penger vi faktisk snakker om.
Kilder: Stats- og nasjonalbudsjetett. Se f. eks tabell 2.20 i NB 2012 for perioden 2005-2012.