Høyre har endelig bestemt seg. De vil fjerne fedrekvoten. Jeg får ikke bestemt meg om jeg synes det er direkte flaut å komme fra samme sted som sentrale støttespillere for forslaget. Eller om dette egentlig er bra fordi vi nå får et glimt av det egentlige, ukamuflerte Høyre.
Det siste gjør vi ikke i mange saker lengre. Både i Drammenspolitikken og på Stortinget forsøker Høyre i sak etter sak å legge seg mot sentrum – i sak, men mest av alt i retorikk. Når hørte du sist en Høyremann snakke om konkurranseutsetting i Drammen eller skattelette for de velstående i Stortinget? Selv om dette er en bevisst strategi, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at forslagene er lagt i skuffen for godt.
Derfor er det befriende når Høyre nå tør vise frem sitt egentlige, ideologisk seg. Vi må ha tillit til enkeltpersonene og familiene, sier Høyre. Ja, det er jeg helt enig i. Men i motsetning til konservative folk har jeg ikke et svart/hvitt syn på hva som påvirker de «frie valg» i familiepolitikken.
Før fedrekvoten ble innført i 1993, tok 2-3 prosent av mannfolkene ut fødselspermisjon. Tror Høyre at det var mannfolkene «frie valg» som gjorde at de konsekvent ble på jobb mens barna var små? Det har jeg ingen tro på. Her var det andre i arbeidslivet som ville ha et ord med i laget når familiene skulle gjøre opp sitt «frie valg». Jeg tror vi har kommet lengre i dag. Men jeg er helt sikker på at færre mannfolk vil være hjemme hvis Høyre får gjennomslag for å skru tiden 20 år tilbake.
I Arbeiderpartiet vil vi i stedet utvide fedrekvoten og gi flere fedre rett til pappapermen. Så får Høyre konkurrere med Fremskrittspartiet om å fjerne fantastiske velferdsordninger for pappaer. Denne saken viser at Høyre og Frp er enige om mer enn man skulle tro.