Sammen med Trygve Hegnar, gjester jeg i dag Ypsilonkonferanen – en næringslivskonferanse i Drammen. I den forbindelse har jeg laget min lille hyllest til folk som skaper verdier.
I Norge har vi klart det alle økonomer mente var umulig. Vi har skapt et samfunn hvor folk flest har like muligheter, og et vekstkraftig og moderne næringsliv. Dette har vi fått til gjennom å kombinere det beste fra to verdener. Trygt, langsiktig, fremtidsrettet politisk lederskap, og et markedsbasert næringsliv som har drevet den teknologiske utviklingen har gitt oss en fantastisk levestandard.
Den norske velferdsmodellen gagner næringslivet like mye som næringslivet gagner velferden. Og når jeg nevner næringlivet, vil jeg skynde meg å legge til en ansvarlig fagbevegelse også skal ha mye av æren for vår enestående samfunnsmodell.
Men like fult, synes jeg det er underkommunisert hvor avgjørende det er for Norge at vi har enkeltpersoner og bedrifter som er villig til å satse all sin tid og alle sine penger i det private næringslivet. Folk som tør satse også i et marked som ofte er utsatt for beinhard, internasjonal konkurranse. Som driver bedrifter hvor man rett og slett må være verdensledende på det man driver med – hvis ikke går oppdragene til utlendingene og arbeidsplassene må legges ned. Jeg har all respekt for folk som tør være motoren i verdiskapningen i Norge – en innsats som vi kjenner igjen som arbeidsplasser i ulike deler av landet. Jeg tror det gjør noe med deg når du personlig sitter med ansvaret for at familier og enkeltpersoner har lønn på kontoen hver måned.
Men det er ikke slik at næringslivet er alene om å skaper verdier. Også det offentlige er en stor bidragsyter til verdiskapingen i landet – gjennom bygging av barnehageplasser, gjennom utdanning til alle og gjennom bygging av veier. Vi trenger både industriarbeideren og barnehageassistenten, både turistguiden og skattejuristen, lastebilsjåføren, forskeren og bedriftslederen. Alle skaper verdier. Alle bidrar til at vi får det bedre. Alle trengs for å øke velferden.
Det er samspillet mellom privat og offentlig sektor som er årsaken til verdiskapningen i Norge er en suksess.
Fellesskapet har alt å tjene på at det finnes folk som vil skape bedrifter og arbeidsplasser i Norge. Men jeg vil advare mot dem som mener og tror det er liberalisering, skattekutt og markedsfrislipp som vil være det avgjørende for at enkeltpersoner er villig til å satse også i årene som kommer. Det er her Høyre og Frp kortslutter. Velstanden og den fantastiske utvikling i norsk næringsliv de siste tiårene er det beste eksemplet på at dette ikke er riktig medisin.
I stedet bør fellesskapet være garantisten for et sikkerhetsnett som sikrer stor grad av omstilling i næringslivet, sosial utjevning mellom folk og kompetent arbeidskraft gjennom barnehager og skole/utdanning, og ruste opp veier og jernbanen til et moderne nivå.
Den norske velferdsmodellen er en stor suksess. Men vi må aldri glemme at den innebærer at vi både må skape og dele samfunnets verdier. I den rekkefølgen.
Jeg har en familiebedrift som skaper arbeidsplasser mens jeg tar ut mindre lønn for meg sjølv på grunn at lønnskostnader i Norge er for høyt. Jeg klarer ikke mer å holde priser ned i forhold til lavlønnte eksportstater. Derfor slutte jeg neste år. Det gis for mye velferd i Norge. Det vil føre til at mestparten av næringslivet i eksportindustrien ikke vil klare mer å skape nye arbeiidsplasser for framtiden. Velferd og trygdede i Norge skal ned!!!
Velferdsmodellen i Hellas var også en suksess.
Helt til man ikke kunne finansiere den lenger.
Ikke lukk øynene for det, Michaelsen.
Når oljepengene er borte om noen generasjoner er vi der vi også.
Da må vi kutte i trygder og offentlig ansatte osv.
Hvorfor ikke være føre var og tenke langsiktig ?
Takk for kommentarer. Jeg er enig i at vi må ta inn over oss at kostnadene kan bli for tunge å bære for mange bedrifter i fremtiden. Men jeg er ikke enig i at vår velferdsmodell ikke tjener norsk næringsliv.
Som jeg argumenterer for i mitt innlegg, er vår verdiskapnings- og velferdsmodell gjensidig avhengig av hverandre. Så langt har dette vært en suksess i Norge.
Men årene som står fremfor oss, vil være mer krevende av mange årsaker. Derfor må vi hele tiden stille oss spørsmålet om fremtidens nærings- og arbeidsliv kan bære vår velferdsstat på ryggen.
Det er hyggelig å få et klapp på skulderen for oss som driver egne bedrifter, selv om det ser ut som en "hyggelig" innledning for å hamre inn budskapet om hvor viktig det offentlige er for oss alle. Det som er synd at dette klappet stort sett er eneste stimulansen vi får til å fortsette. Lange arbeidsdager, ansvar for ansatte og hard konkurranse om både å skaffe nye ansatte og kunder er hverdagen min som bedriftsleder/eier. Dette kommer på toppen kommer en utrolig mengde rapporter og pålegg fra det offentlige. Jeg ville tro at vi har mange av de samme kravene på rapportering o.l. som Statoil, Telenor og de store bedrifter har ti/hundretalls ansatte for å utføre. Kommunikasjon fra det offentlige er stort sett i bydende form underbygget med henvisninger til lover og størrelse på straff om man ikke utfører rapporten osv i tide. Tenker av og til så lite som kunne vært gjort, bare å skrive Vennlig hilsen under offentlige brev, eller å sende en melding til oss om "Vi er glade for at dere valgte å starte bedrift i vår kommune. Hos oss i kommunen/fylkeskommunen/statsetat har vi følgende ressurser som står til din disposisjon. Vi er her for å hjelpe dere til å lykkes. Ikke nøl med å ta kontakt. Vennlig hilsen din kommune/fylkeskommune/statsetat". Hører vi noe slikt: ikke et pip. Med situasjonen slik den er i Norge med småselskaper som tynes til det ytterste (ikke tro at fritak fra revisjon var noen hjelp til oss…) en offentlig virksomhet som eser ut og som "normale" mennesker ser ikke er bærekraftig over lang tid, blir entusiasmen og ståpåviljen mindre og mindre fra år til år for å skape nye arbeidsplasser her i landet. Så med mindre dere virkelig mener noe med hyllesten til "dere som skaper verdier" og viser at det skapes et samfunn som kan overleve med et sterkt privat næringsliv, en trimmet offentlig virksomhet der det er lov å benytte private selskaper i produksjonen og klarer å stramme inn på den offentlige vekstballongen som er blåst opp med oljepenger så snur ikke Ap/Sv/Sp gjengen motivasjonskurven som går feil vei – på sikt betyr det fæære som vil drive egne bedrifter og skape framtiden. Slik er det altså i næringslivet, kanskje en ide for deg Michalsen å bruke noen dager i den virkelige verdenen? Jeg og mange med meg har ikke tro på det dere holder på med inne i Oslo – det virker for fjernt fra vår hverdag. Besøke/jobbe en dag eller to hos oss her på Vestlandet(Stavanger)så får du et godt inntrykk av hva som foregår. Herved er invitasjonen sendt. Du har min e-mail.