Mandag er det kirkevalg. Jeg har funnet min kandidat til bispedømmerådet/Kirkemøtet. Tom Reffhaug (Drammen), er min mann i Kirken.
I år er det Kirkevalg samtidig med Stortingsvalget 14. september. Jeg ønsker meg en åpen, solidarisk folkekirke. Jeg vil oppfordre alle som er enig med meg i dette og som er glad i Kirken til å gå å stemme og ikke bry seg om fanatikerne som frykter høy deltakelse i Kirkevalget.
Den eneste saken Kirken diskuterer, er om homofile også har en reell plass i Kirken. Jeg mener de har det. Og jeg blir forbannet over at andre Gudstroende mennesker, mener de kan stille seg til doms over andre mennesker slik mange i Kirken dessverre gjør i dag. Jeg har selvsagt respekt for at andre mener noe annet enn flertallet i Norge når det gjelder felles rettigheter for homofile og heterofile. Men jeg vil ikke ha det sånn at vår folkekirke skal bli styrt av mørkemenn som er mer opptatt av seksuallivet til folk enn alle andre verdispørsmål i det norske samfunnet.
Med hjelp av Norges Kristelige Studentforbund og Nettverk for ekteskapet, har jeg nå skaffet meg oversikt over hvilke kandidater som er innstilt på å oppløse «homo-tåka» den norske kirken har levd i gjennom altfor mange år. Og her har jeg funnet min mann – Tom Reffhaug fra Drammen. Du kan lese mer om Reffhaug og andre kandidater til Tunsberg bispedømmeråd/Kirkemøtet her.
Nå kjenner ikke jeg Tom Reffhaug. Jeg har faktisk aldri møtt eller snakket med ham. Men jeg stoler på besvarelsene hans til Nordisk Nettverk for Ekteskapet. Og her sier han klart og tydelig at nok er nok. Homo-striden har vart lenge nok i den norske kirken. Også homofile som elsker hverandre skal ha plass i Kirken vår. Og det er nok for meg. I tillegg vet jeg han er opptatt av flerreligiøs dialog – et svært viktig tema i en multireligiøs by som Drammen. Hva han mener om andre spørsmål vet jeg ikke. Men mitt håp er at vi i fremtiden kan få en kirke som i større grad er opptatt av de store utfordringene i samfunnet: kommersialiseringen, statusjaget, miljøkrisen eller barn som opplever foreldre som ikke er tilstede. For å gi noen eksempler.
Men da må dette homo-maset ta en slutt. Det lammer alle andre diskusjoner i Kirka. Derfor stemmer jeg på Tom Reffhaug i år.