I sosiale medier ser jeg at folk er opptatt av særfradraget for store sykdomsutgifter som finansministeren la frem i forbindelse med statsbudsjettet i går. Vi vil bruke de samme pengene på bedre og mer rettferdige ordninger som treffer flere.
Hvorfor fungerte den gamle ordningen så dårlig?
Ordningen var urettferdig. For å få glede av et skattefradrag må man ha inntekt over et visst nivå. Hvis ikke du betaler skatt, får du heller ikke noe skattefradrag. Det har gjort at mange minstepensjonister, enslige med lave inntekter, deltidsansatte, og uføre ikke har fått den samme støtten til store sykdomsutgifter som folk med gode lønninger har. I tillegg viser tallene at det er klar overvekt av folk med høyere inntekter og formue enn folk med lave (skattbare) inntekter som har benyttet seg av fradraget. Et slikt system synes ikke jeg er rettferdig.
Ordningen var veldig byråkratisk. Folk måtte samle sammen alle kvitteringene man hadde fått i løpet av et år og sende dem inn til skattetaten for å få dem vurdert. Vi har blitt fortalt historier om folk som sendte plastposer med regninger de hadde samlet opp gjennom året. Det har vært gode hensikter bak dette – først og fremst for å sørge for likebehandling av folk med tilsvarende utgifter. Men for folk, og for skatteetaten, hvor vi kan bruker nesten 100 årsverk på å saksbehandle fradraget, er ikke dette veldig heldig. I tillegg er det sånn at flere av tingene det har blitt gitt støtte til gjennom skattefradrag, overlapper andre allerede eksisterende støtteordninger.
Hva gjør vi isteden? Jo, vil bruke ALLE pengene som ble brukt på skattefradrag – krone for krone – på nye og bedre ordninger som hjelper de med store utgifter uavhengig av hva de tjener:
1. Vi øker refusjonstakstene til tannbehandling.
2. Vi styrker Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig
3. Vi øker bilstønadsordningen for barn og unge gjennom NAV
4. Vi bevilger midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og arbeide for å oppdage diabetes tidlig
Dessuten skal vi i tiden fremover ha god kontakt med organisasjonene på feltet for å finne ut hvordan vi best gjennomfører nedtrappingen og overføringen av penger til andre ordninger også de neste to årene. Jeg er overbevist om at dette vil gi en bedre og mer rettferdig ordning for folk med store sykdomsutgifter enn før.
Argumentene jeg hører er svært merkelige og vitner om lite forståelse for hverdagen til funksjonshemmede og kronisk syke. Det rettferdige er å få kompensert for de merutgiftene man faktisk har. Hvorfor skal regjeringen bestemme hva jeg må bruke penger på fordi jeg har CP? Ordningen må gjøres bedre, men aldri avvikles! Ja, det er urettferdig at de som ikke betaler skatt ikke får glede av den. Men det må da gå an å angripe på en annen måte, for eksempel ved å skattlegge all inntekt og heller øke satsene? Et mindre drastisk tiltak kan være å innføre en refusjonsordning.
Det er blodig urettferdig at pengene isteden skal brukes på fire (eksisterende, ikke nye!) ordninger. Merutgiftene jeg har blir ikke fanget opp av disse, og de "erstatter" bare en brøkdel av alle utgiftene som finnes. Det er kanskje tungvint med kvitteringer og byråkratisk å administrere, men bare på den måten oppnår man rettferdighet. Da får man heller utarbeide langt klarere retningslinjer og brukervennlige måter å innrapportere merutgiftene.
Forslaget virker lite gjennomarbeidet og en måte å skåre politiske poeng på ved å styrke noen få populære, korrekte ordninger. Hvilken garanti har vi for at samtlige utgiftsposter blir dekket fremover? Allerede neste år skal jeg ikke kunne skrive av utgifter til bil, for eksempel. Jeg har stønad til bil gjennom NAV og har fått tilbake 28 % av det jeg har brukt over den lille stønaden jeg allerede får (som knapt nok dekker ansvarsforsikring). Mener Arbeiderpartiet at jeg skal la bilen stå i hele 2012?
På hvilken måte vil de nye tiltakene du nevner komme revmatikere, astmatikere, folk med atopisk eksem osv til gode? Utrfra bloggen din ser det ut som om alle som ikke har tannproblemer, er handicapede eller har handicap barn eller har diabetes blir tapere. Er det riktig Torgeir?
Videre syntes jeg det er på sin plass å gjøre noe med ordningen. For egen del har den faktisk vært lukrativ, og ikke nødvendig. Fint at dere gjør om ordningene slik at det kommer tilgode for de det er nødvendig for.
Hei Torgeir
Du tar nok feil på dette området. det vil ikke være alle som får nyte godt av den nye ordningen dere nå skal gjennomføre. Er i den situasjonen, pga disse sykdommer, lite attraktiv for arbeidsmarkedet
Jeg er en uføretrygdet mann på 56 år med mange kroniske diagnoser, har hatt sykdommen Bekhterev i snart 30 år og så har det bare ballet på seg med kroniske sykdommer. de andre har kommet som et resultat av bivirkninger for medisiner til Bekhterevn.
Jeg har hatt anledning til å føre av et relativt stort beløp for mine sykdommer, ca 65000.- kr. Dette vil nå falle helt bort, vil ikke få brukt noen av de såkalte nye mulighetene som du har listet opp. Dette vil medføre at jeg vil få en SKATTEØKNING på ca 18000.- mere pr år. Jeg vil ikke kalle dette rettferdig, og jeg er ikke alene om å få det slik.
Den "gamle" ordningen fungerte vel så bra den, problemet med den var at de forskjellige skattekontorene tolket reglene forskjellig.
Jeg mener at med den "nye" ordningen så ønsker dere at vi som er ufør med kroniske sykdommer og store utgifter SKAL måtte betale skatt til de som ikke har fått nyte godt av den "gamle" ordningen og DET er vel ikke i arbeiderpartiets ånd. Der skal vi jo skape og dele, synes ikke dette stemmer.
Dere burde skille på de som er i arbeid og oss som ikke er i arbeid, inklusiv barnefamilier med kronisk syke barn.
Det er en vesentlig forskjell på de som har store utgifter en kort periode og OSS som har dette livet ut. Å vite at du nå mister en del av din inntekt vil for mange forverre deres livssituasjon og det er vel ikke meningen.
For mitt vedkommende så får jeg nå mindre mulighet til å spare opp beløp slik at jeg kan reise til varmere strøk, noe kroppen min har godt av, en gang i året. Ved å ikke få råd til å reise til varmere strøk så vil min livssituasjon bli værre, og som igjen vil da måtte belaste helsevesenet mere. Men det er vel en annen pott.
Jeg kan godt komme på ditt kontor så kan vi ta en samtale om dette. Er aktivt i arbeiderpartiene på Hurum.
Hei og takk for kommentarer,
For argumentene for at ordningene i dag ikke er treffsikre og rettefrdig nok – må jeg få henvise til bloggteksten. Og jeg forstår at ikke alle er enige i å forandre noe som man synes fungerer godt for seg. Men mye har forandret seg siden fradraget ble innført på 1930-tallet, og når svært mange mener dette ikke fungerer slik det var ment å gjøre mener jeg det nå er riktig å gjøre noe.
Som jeg nevnte i innlegget, er ikke dette et innsparingsforslag. Derfor brukes pengene til:
1. Vi øker refusjonstakstene til tannbehandling.
2. Vi styrker Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig
3. Vi øker bilstønadsordningen for barn og unge gjennom NAV
4. Vi bevilger midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og arbeide for å oppdage diabetes tidlig
Så forstår jeg at ikke alle får sine utgifter fullt ut kompensert på denne måten. Men husk: Neste år skal kun 1/3 av særfradraget tas bort. Det er den ene tredjedelen som er foreslått brukt på måten beskrevet under. I budsjettforslaget skriver regjeringen at den nå vil diskutere med de ulike organisasjonene hvordan de siste 2/3 skal brukes – både på eksisterende og ev nye ordninger for utgifter som ikke det finnes gode nok alternativer for i dag.
Med hilsen Torgeir.
Hei !
Er litt i samme situasjon som Magne fra Hurum her, bortsett fra at jeg er i 100% jobb og aktiv i Ap i Trondheim.
Men felles er vår ekstraskatt pga sykdomsutgifter, noe friske folk ikke har.
Var aktiv i pasientorganisasjoner tidligere før jeg hoppa over til AP, men nå lurer jeg faktisk på om disse organisasjonene heller trenger alle våres tjenester for litt barrikadeklatring ;)
Du kan få et par konkrete forslag her:
1. La fastlegen skrive ut blå resept på de medisiner, kosttilskudd og andre næringstillegg som den enkelte måtte trenge. Dette utgjør ganske mye $ for den enkelte og bare en liten del er i dag å få på blå resept.
2. Sjablongfradrag kan være en god løsning for noe
Fint at AP styrker Husbankens rammer for støtte til folk med spesielle behov i hjemmet.
:)
Hvorfor får Diabetesforbundet spesialbehandling når det er så mange flere foreninger som også fortjener støtte ?
Ser urettferdigheten i at de med ressurser og gode inntekter har fått gjennomslag for fradrag for store sykdomsutgifter. Men ser ikke mer rettferdighet i at noen grupper ,uavhengig av inntekt, skal få tilført mer midler.
Enig med Tove Longva som sier:
Ser urettferdigheten i at de med ressurser og gode inntekter har fått gjennomslag for fradrag for store sykdomsutgifter. Men ser ikke mer rettferdighet i at noen grupper, uavhengig av inntekt, skal få tilført mer midler.
Det vel går an å "avbyråkratisere" dette ved å beregne ekstrautgifter etter diagnose/behov, og ved å få mer på blå resept?
Vi i AP har allid holdt fanen høyt på "arbeidslinja" – jo fler som kan forsørge seg selv, jo bedre for alle. Dersom mange får drastisk endret sine utgifter til f.eks. å måtte ha egen spesialbil til/fra jobb, så ganger denne reformen ikke arbeidslinja.
Og når Hanne sier i spørretimen at man ikke har regnet konkret på dette, så synes jeg dette virker litt prematurt. Det å endre noe er bra når det ikke virker, men man må da ha holdbare alternativ (og som må regnes som forbedringer).
Det er nesten som man ikke vet om man skal le eller gråte. Man blir skamfull av å tenke på at en som deg er folkevalgt og lønnes av oss velgere. Jeg forventer en direkte takk fra deg for dette.
Hei, først vil jeg si at jeg heldigvis er frisk og har jobbet og betalt min skatt i alle år, så det er kun av empatiske grunner jeg synes det er tragisk urettferdig at regjeringen ødelegger eksisterende støtteordning for syke mennesker.
1. “Dere sier at ordningen stammer fra 1930 tallet og at vi har fått et mye bedre helsevesen”
Selvfølgelig er dette helt riktig, men det hjelper ikke en som er kronisk(uhelbredelig) syk.
En slik person har fortsatt og vil fortsatt ha sykdomsrelaterte utgifter en frisk person ikke har.
2. “Dere sier at minstepensjonister, enslige forsørgere med lave inntekter og andre med små lønninger ikke nyter godt av dagens ordning.”
Saken er at alle, absolutt alle uføre har inntekt som i utgangspunktet er skattbar. Ved nermere ettertanke skal jeg moderere meg litt der, for det finnes sikkert noen bostedløse “selvmedisinerere” som faller utenom alle eksisterende støtteordninger.
3. Dere sier at det er en klar overvekt av folk med høyere inntekter og formue enn folk med lave (skattbare) inntekter som har benyttet seg av fradraget og at dette ikke er rettferdig.
Og hva så? Selvfølgelig er det urettferdig dersom kun ressurssterke rike mennesker får nyte godt av ordningen. Men er det en god løsning på denne urettferdigheten å ta penger fra mennesker som har det trangt økonomisk?
4. Dere sier at dagens ordning påfører Skatteetaten uforholdsmessig mye arbeid og at en ordning med utgiftsdekning blir mer rettferdig.
Greit nok argument det, men hva er det dere gjør? Jo, i 2012 er det utgifter til tannhelse, ombygging av bolig og transport dere tar ut av dagens ordning samtidig som dere øker de tilsvarende refusjonstakster og tilskuddsordninger.
Med et unntak -transport. Hva med kronisk(uhelbredelig) syke voksne mennesker som ikke har behov for en spesialtilpasset gruppe 2 bil, men kan klare seg med en vanlig bil. Da mener jeg selvfølgelig mennesker som er så syke at de ikke kan gå/sykle eller benytte offentlige transportmidler på strekninger friske kan?
5. I tillegg er det sånn at flere av tingene det har blitt gitt støtte til gjennom skattefradrag, overlapper andre allerede eksisterende støtteordninger.
Dette tror jeg ikke på, og Ihvertfal ikke at eksisterende støtteordninger dekker de reelle utgiftene.
Jan og Torgeir.
1. Jeg er ikke helt overbevist. Selvfølgelig har legevitenskapen kommer lenger enn 1930 – men det er ikke helsevesenet, det er mer legevitenskapen vi diskuterer der.
Men, om du ser på korridorpasienter som vi har hatt omtrent siden Gerhandsen reformerte sykehusene til å bli statlige etter krigen så tror jeg det var lite slikt på 30 tallet.
Om du ser på ventetid så var nok det et ukjent fenomen.
Om du ser på glemte pasienter og feilbehandlinger så tror jeg ikke det var noe særlig mer av det da enn nå.
Det er ikke så mye om dette på nett, men jeg har snakket med mange eldre fra forskjellige steder om dette. Akkurat fordi jeg er opptatt av private sykehus. Og, før krigen var det private og statlige sykehus. Og det rare er at de alle forteller at de ikke en gang tenkte på at de gikk til et privat eller et offentlig sykehus.
Det var ikke "for de rike" eller "De stjeler resurser fra fellesskapet" på den tiden. Det er argumentasjon sosialistene etter krigen fant opp for å forsvare sitt monopol.
Så – det kommer an på hvordan du ser på det. Legeteknisk har verden gått fremover, i norsk, svensk, portugisisk og kinesisk legevitenskap.
Men, driftsmessig er jeg ikke sikker på om vi er videre enn 1930.
2. Det som er saken her, og som vi ser oftere og oftere, er at de som betaler for selskapet ikke blir invitert til å være med.
Det er skatteyterne som sponser "gratis" medisin. Og, de skal ikke få det de betaler for. Ap vil ikke snakke om det.
Det var så i sin tid "Gjør din plikt, krev din rett". Men, nå skal vi gjøre vår plikt og retten, den tar man mer og mer bort.
3. Se over.
4. Merarbeid for skatteetaten er et nytt argument fra AP og jeg gledelig tror nesten ikke mine egne øyne.
Men, når man ser på ordninger for registrering av oppussing av bad, refusjonsordninger for alt som fins, behovsprøvinger, kvadratmeterberegning av bolig og alt som krever individuell behandling….
Det er ikke rart man trenger en enorm offentlig sektor for å si det sånn.
De som er for enkle og kosteffektive systemer er for flat skatt uten fradrag bortsett fra et høyt grunnfradrag.
F.eks. 40% over 200.000 kr og 0-200.000 på 0 kr.
Da får du : De uføre og fattige 0 i skatt – dvs et kjempeløft mot fattigdom.
De som jobber litt får nesten ikke skatt.
De som jobber 100% stilling er på snittlønn i Norge og de får snart 500.000 i lønn. Da skal man betale 120.000 i skatt, ca 25%. Dette er da uten fradrag, husk det.
Og så må man ta med det man sparer i offentlige ansatte – om man er interessert i det, da.
De som er rike om som Martin Kolberg vil ta vil da bli tatt.
Tjener man 1.000.000 kr vil man betale 320.000 i skatt, noe som ikke er for galt.
2.000.000 vil gi 720.000 i skatt og da kommer man godt i gang.
Det er sikkert usosialt å ta bort toppskatten. Men, ok. Ta med den, da. Jeg mener at det er galt å ha toppskatt på det gjennomsnittlig 100% gir i lønn. Det er en snittskatt, ikke toppskatt.
Sett toppskatten på 750.000 kr og regn om, Torgeir og se hva du kommer til.
Jeg er usikker på om det er rett å gjøre dette, men helt galt tror jeg det ikke er.
Det kunne vært interessant om Torgeir ville opplyse til oss hva det koster å sjekke alle ligninger og holde alle de ansatte, leie alle disse kontorene.