I Dagens Næringsliv foreslår jeg i dag at det ved nye veiprosjekter må planlegges bedre for syklister. Det kan bli en vinn-vinn situasjon for flere enn oss på sykkel.
De neste årene skal vi bruke mange milliarder kroner på bedre fremkommelighet for biler. Når det skjer, mener jeg at det også bør bygges egne ”motorveier” for sykler, parallelt med hovedfartsårene inn og ut av de store byene. Det vil være bra for trafikksikkerheten, fremkomstmulighetene, folkehelsa og ikke minst for miljøet.
Ikke uventet får forslaget støtte fra andre syklister DN har snakket med. Avisa skriver at jeg sykler de nær fem milene fra Drammen til jobb på Stortinget flere ganger i uka. Med litt kreativ regning stemmer kanskje det. Jeg er uansett nok på sykkelsetet til å oppleve mange farlige situasjoner når stressa bilister, syklister og fotgjengere konkurrerer om plassen på veiene. Mange oppfører seg som ”idioter”, men det skyldes nok hovedsakelig dårlig tilrettelegging, liten plass og ikke minst elendig skilting.
Det er ikke meninga at vi skal sette det første spadetaket for en ny sykkelmotorvei allerede i morgen, men det bør være mulig å tilrettelegge for dette i sammenheng med nye veiprosjekter som skal planlegges og finansieres i framtida. Når vi bruker fellesskapets penger på veier og fremkommelighet, mener jeg at vi også bør ta hensyn de stadig flere som velger sykkel fremfor bil.
Jeg vil i løpet av sommeren ta initiativ til et møte med Syklistenes Landsforening og andre organisasjoner for å diskutere forslaget. Har du kreative idéer til hvordan det kan bli lettere for syklister å komme seg til og fra jobb og andre steder, send meg gjerne innspill eller delta i kommentarfeltet under.
Hva med å se litt hvordan de legger til rette for sykler i London
http://www.tfl.gov.uk/roadusers/cycling/11901.aspx
og Paris
http://www.paris.fr/portail/pratique/Portal.lut?page_id=9071&document_type_id=5&document_id=64247&portlet_id=21968
Burde være barnemat for de norske byene å gjøre det bedre. Vi har mer penger, og færre trange gater å ta hensyn til. Det vi mangler er brukelige politikere.
Det hadde selvsagt vært fantastisk om det ble tilretelagt på denne måten, men hva med alle prosjektene som allerede er planlagt og/eller i gang? Det hadde vel vært en idé å fullføre noe først? Se f.eks. Vegvesenets oversikt over "Etapper som gjenstår å bygge": http://is.gd/cAZw7
Hei!
Takk for et godt innlegg i miljødebatten!
Her i Stavanger var det en stund snakk om å bygge en sykkelmotorvei lparallellt med motorveien helt til Sandnes,men etter at forslaget ble lansert,har det vært stille en lang stund,så hva har skjedd?
Kanskje du kan gi meg et fornuftig svar på det!
Jeg likte godt utspillet og at du vil ta initiativ til et møte med Syklistenes Landsforening. Man kanskje du bør prøve å få med en annen syklist også på de møtene: Knut Arild Hareide?
[…] ikke være noen overraskelse for de som følger min blogg at jeg varmt støtter et slikt forslag. Torgeir Micaelsen har kommet med ytterligere kommentarer på sin […]
Hei Torgeir.
I teorien er jo forslaget godt.
Men – om du ser på veien som ble bygget til Sverige sist ser du at de fant opp en ny veistandard for å slippe å bygge fullt så bredt som man eller skulle. For å spare.
Derfor er ikke den eller de meterne til sykkel gratis.
Og da tenker jeg kanskje at man bør undersøke hvor mange det er som sykkler Drammen-Oslo hver dag.
Og hvor mange det er som sykler Asker-Oslo hver dag. Osv.
Og så finner man prisen på disse sykkelveiene og måler potensialet på antall brukere osv.
Jeg syns det er fint at man sykler. Det er for mye trafikk. Og – om forslaget ditt betyr at det bygges ny vei mellom Drammen og Oslo for å få til en sykkelvei er jo det GLEDELIG nytt. Jeg har jobbet i Oslo i mange år og måttet ha med bil pga utstyr jeg må ha med meg. Og det er et mareritt.
Bygg gjerne vei til sykkel – men kom igang med veien!
Dette var en kjempebra ide. Dette må du jobbe videre med!
Kutt ut bløffmakeriet Torgeir!! Hvor mange kroner bevilget du og regjeringskameratene dine til sykkelveier i najsonalbudsjettet? Et ebløp tilsvarende 10 km, var det ikke? Hva med revidert budsjett? 0 kroner, var det ikke? Dere skryter av tidenes jernbaneløft og tidenes samferdeslesløft, men vi ser svært lite til det. Snarere ser vi veier i forfall, tog som er forsinket osv osv.
Tanken er god den, men jeg tror folk er smartere enn som så, så lenge det ikke bevilges ekstra penger blir det ikke noe sykkelvei, langt mindre motorsykkelvei.
Inntil dere bevilger penger foreslår jeg at du kan spare oss andre for slike tåpelige oppslag. Mindre ord – mer handling.
KAN VI FÅ EN TROVERDIG SYKKELPOLITIKK?
Med jevne mellomrom får vi høre at dere politikere vil satse på økt sykkelbruk . Det er et uttrykt politisk mål å få flere til å sykle til og fra jobb i stedet for å bruke bil. Dette begrunnes på flere måter. Det vil gi en helsegevinst for befolkningen. Det vil redusere forurensningen. Og det vil gi redusert press på veikapasiteten og parkeringskapasiteten.
Jeg tror imidlertid ikke dere virkelig mener dere vil satse på økt sykkelbruk. For et godt pedagogisk prinsipp er at eleven lærer av veiledernes gjerninger, ikke deres ord. Det er handlinger som skaper troverdighet. Og våre politikeres handlinger preges av det gamle munnhellet, ”det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet”.
Men hva kan gjøres?
Uten tilstrekkelig sykkelveikapasitet er syklistene i en interessekonflikt i forhold til både bilister og fotgjengere. Hvis man virkelig vil at flere skal bruke sykkel til og fra jobb i en sånn grad at veiene avlastes i rushtiden, må det tas grep langt ut over de fagre ord. Dere politikere har makt til å endre utøvende myndigheters prioriteringer. Det er det samlede bildet som teller, i forhold til trafikkregler, sykkelveianlegg og regelhåndheving. Økonomiske virkemidler har også effekt.
Trafikkreglene gir prioritering mellom syklister og de andre trafikantgruppene. Siden syklister er kjørende, er det naturlig at reglene pålegger oss å ta hensyn til gående der det er konfliktområder, på fortauene og i fotgjengerfeltene. Syklistene bør også være den gruppen som må ta mest hensyn på de kombinerte gang- og sykkelveiene. For syklistene kan holde størst hastighet, og har størst skadepotensiale. Sånn er den offisielle begrunnelsen for syklistenes plikter overfor gående. Men med de pliktene overfor gående kan vi ikke sykle effektivt annet enn i veibanen eller i egne sykkelfelt.
Jeg mener logikken om hensyn til den svakeste også må brukes i forholdet mellom syklister og bilister. For her er det syklistene som er de myke trafikantene. Trafikkreglene må lages slik at bilistene har plikt til å plassere seg og passere på en måte som ikke utsetter syklistene for utrygghet. Det første som da må gjøres er at bilistene må få vikeplikt for syklister som kommer ut fra sykkelfelt eller gang- og sykkelvei. Også ellers må syklistene prioriteres i trafikkreglene.
Fysisk tilrettelegging. Sykkelfelt eller sykkelvei adskilt fra både gående og motoriserte kjørende er ansett som det beste. Men slik sykkelfeltene ofte anlegges nå, bærer de preg av å være tilpasset den plass som er igjen når bilistene har fått det de skal ha. Troverdige sykkelfelt derimot må ta hensyn til at effektiv sykling til og fra jobb, eller som fysisk fostring, tilsier at syklistene får mulighet til å holde god fart. Så de må være gjennomgående, og de må ha slak kurvatur og oversiktlige krysningspunkter. Hvis sykkelveiene skal deles med de gående, må de merkes så de er fysisk delt mellom gående og kjørende (syklister). Sykkelveiene må være brede nok til at både møter og passering kan skje på en trygg måte. Mange steder der sykkelfelt eller sykkelveier går opp over fortauskanter er ikke disse jevnet ut, så man risikerer å punktere selv ved lag hastighet. Så alle fortauskantene på tvers av sykkelfelt og sykkelveier må jevnes ut. Det trenger selvfølgelig ikke å være sykkelfelt langs alle veier. Men når man følger et sykkelfelt skal man kunne stole på at det er gjennomgående, ikke bare tilfeldig strødd omkring, stykkevis og delt.
Ofte anlegges sykkelfelt som et eget felt ved siden av ordinære kjørefelt. Som syklist opplever jeg dette som en god løsning. Men den har noen svakheter. Den ene er det ovennevnte om vikeplikt overfor bilistene når sykkelfeltet opphører. Den andre er at sykkelfeltene systematisk opphører noen meter før kryssene. Noen steder er til og med fortauet gjort bredere på bekostning av sykkelfeltet for å tvinge syklistene til å sykle ut mellom bilene. I land som virkelig satser på syklister, er sykkelfeltene gjennomgående både frem til, og endog gjennom, kryssene.
Når syklende kommer til følerstyrte kryss, er vi avhengige av at det kommer biler som utløser følerne, eller av å ta sykkelen opp på fortauet og be om grønt lys som fotgjenger. Dette reduserer syklistenes respekt for lyskryss. I praksis sykler mange på rødt fremfor å være avhengige av å vente på andre som kan utløse lyskryssene.. Med de følger det kan få både i forhold il eget liv og helse, kryssende trafikkflyt og egen trafikantgruppes anseelse. Kravspesifikasjonene for følerstyrte kryss sier at følerne skal løse ut for alle trafikantgrupper, men dette er ikke gjennomført fullt ut, så følerne er i praksis ikke i stand til å registrere sykler.
Sykkelfeltene må holdes tilgjengelige for sykling. De må holdes fri for biler som bare skal ordne noe i en fart. De må feies så man ikke risikerer å velte på grunn av grus eller våte blader. Og de må brøytes om vinteren i stedet for å fylles med snø.
Der det ikke er mulig å få plass til både sykkelfelt og kjørefelt for biler kan det bli nødvendig å omregulere noen veier så det ikke er tillatt å kjøre bil der. Det er menneskelig å ville føle seg sett og prioritert. Så lenge det synes som det er bilistenes behov som prioriteres høyest vil mange velge å forbli bilister fremfor å bli syklister. For som bilister blir man sett og hørt.
Regelhåndheving. I dag bøtelegges nesten aldri syklister. Om natten er det mye manglende lysbruk. Og hele døgnet er det svært vanlig å sykle med totalt manglende respekt for andre trafikanter. Det sykles fort på fortauet selv om det er fotgjengere der. Det sykles på rødt lys. Veiene krysses på skrå og dels mot kjøreretningen så annen trafikk hindres. Når det så sjelden reageres på disse forholdene, skapes det et inntrykk av at det ikke er så viktig for syklister å overholde reglene. For det er jo ingen som tar syklistene alvorlig. Advarsler er ikke nok. Det må skikkelig bøtelegging til. Ryktene om systematisk bøtelegging vil raskt medføre at de aller fleste syklister skjerper seg. For det er jo dessverre risikoen for bøtelegging, ikke risikoen for skader, som styrer manges adferd. Så jeg håper den siste runden med bøtelegging ikke var et blaff.
Økonomiske virkemidler. Det må legges opp til at arbeidsgiverne gir kjøregodtgjørelse kun for de som velger sykkel når transporten går på avstander som kan sykles uten stort tidstap. Også ellers må man prøve å finne løsninger som belønner de som velger sykkel fremfor de som velger bil.
De politikere og partier som i fremtiden gjennom handling viser at de virkelig legger om politikken i sykkelvennlig retning ligger godt an til å få min støtte i fremtiden.
Fin ide.
Tankegangen der man ikke skiller syklende fra de andre trafikantene er farlig. Syklet Sinsenkrysset – Grorud her om dagen, på den fine sykkelstien langs motorveien. Kjempefint, var det bare ikke for at man har blandet syklende og gående på samme smale stripe. Livsfarlig!
Samme ut fra Aker brygge mot Lysaker. Syklister kommer i 40 kmt inn mot uoversiktlige utkjøringer, nedganger fra gangbruer kommer ut i sykkelstien, gående og syklende blandes sammen.
Summa summarum: dårlig planlegging og dårlig tilrettelegging skaper mange unødvendige farlige situasjoner.
Så er spørsmålet: løser man dette med å bygge motorveier? Eller kanskje satse på å bygge bedre sykkelstier som er adskilte fra andre trafikanter og ikke leder inn i farlige situasjoner?